Om ESO

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og det mest produktive observatorium i verden. Organisasjonen ble dannet i 1962 og finansieres i dag av Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, i tillegg til vertsstaten Chile. Flere andre land har uttrykt interesse for medlemskap. Norge er det eneste landet i Skandinavia som ikke er med i ESO.

Organisasjonens hovedmål, fastsatt i ESO-konvensjonen av 5. oktober 1962, er å tilby toppmoderne observatorier slik at astronomer kan drive frontlinjeforskning under de best mulige forutsetninger. De årlige bevilgningene fra medlemslandene til ESO er om lag 198 millioner euro, mens antall ansatte er rundt 700. I kraft av å bygge og drive flere av verdens kraftigste bakkebaserte teleskoper, tilbyr ESO en rekke muligheter for teknologioverføring, «spin-offs» og kontraktoppdrag for høyteknologibedrifter i ESOs medlemsland.

Hovedkvarteret, som utgjør organisasjonens vitenskapelige, tekniske og administrative sentrum, holder til i Garching nær München i Tyskland. ESO har tre ulike observatorier i Chile – La Silla, Paranal og Chajnantor – samt et større kontor i hovedstaden Santiago.

ESO er i ferd med å bygge et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen ELT: Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største øyet i verden som skuler opp på himmelen.

"ESO har utviklet et bortimot unikt nivå innen internasjonalt samarbeid der alt gjøres av de som er best egnet, uavhengig av hvilket land eller institusjon de tilhører. Denne innstillingen er et eksempel til etterfølgelse for hele Europa."

Maria van der Hoeven, tidligere Utdanning-, kultur- og vitenskapsminister i Nederland
...

ESOs hovedkvarter i Tyskland

...

ESOs observatorier i Chile

...

Brosjyre: Reaching New Heights in Astronomy (PDF File)