ESO, European Southern Observatory

Paranal Observatory

Astronomi regnes som den eldste vitenskapen og det er liten tvil om at et blikk mot det stjernebestrødde Melkeveibåndet – der det strekker seg tvers over himmelen en klar natt – må ha vekket ærefrykt blant folk i alle kulturer og tidsaldre. I dag skiller astronomi seg ut som en av de mest moderne og dynamiske vitenskaper. Faget tar i bruk noe av den mest avanserte teknologi og de mest sofistikerte metoder vi mennesker råder over. Og det er spennende tider for astronomien: Dagens teknologi gjør oss i stand til å studere objekter nær kanten av universet og samle bevis for planeter rundt fjerne stjerner. Vi kan kanskje snart besvare et grunnleggende spørsmål som fascinerer oss alle: Er vi alene i universet?

ESO er den fremste mellomstatlige vitenskaps- og teknologiorganisasjon innen astronomi. Utfordringene er mange, og hovedfokus er på design, bygging og drifting av effektive, bakkebaserte astronomiske observasjonsanlegg, der målet er å gjøre store vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innen astronomisk forskning.

ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Atacamaørkenen i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. ESOs første observatorium ligger på La Silla, et 2400 meter høyt fjell 600 km nord for hovedstaden Santiago. Det er utstyrt med flere optiske teleskoper med speildiametre opp til 3,6 meter. New Technology Telescope (NTT) med sitt 3,5 meter store speil var ved innvielsen i 1989 banebrytende når det gjaldt teleskopdesign. Det var det første teleskop som hadde datastyrt hovedspeil, en teknologi som ble utviklet ved ESO og som i dag brukes på stort sett alle store teleskoper rundt om i verden. ESOs 3,6-metersteleskop er utstyrt med verdens beste eksoplanetjeger, HARPS (High Accuracy Radial velocity Planet Searcher) – en spektrograf med uovertruffen nøyaktighet.

Selv om La Silla på verdensbasis fortsatt er det nest mest produktive observatorium innen bakkebasert astronomi, så er Paranal-observatoriet med sitt Very Large Telescope (VLT) selve flaggskipet blant europeisk astronomis mange anlegg. Paranal ligger i et av de tørreste områder i verden – 2600 moh., omkring 130 km sør for Antofagasta i Chile og 12 km fra Stillehavskysten. De vitenskapelige observasjonene startet i 1999 og har resultert i mange særdeles vellykkede forskningsprogrammer.

VLT er et meget uvanlig teleskop basert på det siste innen teknologi. Det består av ikke ett, men fire enkeltteleskoper, hvert med et hovedspeil på 8,2 meter i diameter. Med et av disse teleskopene har himmellegemer ned til størrelsesklasse 30 blitt fotografert med en eksponeringstid på kun én time. Det tilsvarer å se objekter som er fire milliarder ganger svakere enn det som det blotte øye kan oppfatte. VLT-systemet inkluderer også fire 1,8 meter store flyttbare hjelpeteleskoper.

En av de mest spennende muligheter med VLT er å bruke det som et gigantisk, optisk interferometer (VLT Interferometer eller VLTI). Det gjøres ved å kombinere lyset fra flere av de store teleskopeneog/eller de mindre hjelpeteleskopene, deriblant et eller flere av de fire 1,8 meter store flyttbare hjelpeteleskopene. Når teleskopene brukes sammen som et interferometer, er oppløsningen like god som den ville vært med et teleskop som er like stort som den største avstanden mellom enkeltteleskopene. I VLTIs tilfelle er dette 200 meter ved bruk av hjelpeteleskopene.

Årlig kommer det inn rundt 2000 søknader om bruk av ESOs teleskoper. Det tilsvarer mellom fire og seks ganger flere observasjonsnetter enn det som er tilgjengelig. ESO er verdens mest produktive astronomiske observatorium, hvilket resulterer i et stort antall fagfelleevaluerte publikasjoner hvert år: I 2013 alene ble 840 fagfelleevaluerte forskningsartikler basert på ESO-data publisert. Artikler som gjør bruk av VLT-data, siteres dessuten omtrent dobbelt så ofte som gjennomsnittet. Den meget høye effektiviteten til ESOs "vitenskapsmaskiner" produserer enorme datamengder. Dataene lagres i et permanent arkiv ved ESO-hovedkvarteret. Arkivet inneholder for tiden mer enn 10 millioner bilder eller spektra, som totalt utgjør omtrent 200 terabyte (200 000 gigabyte). Det tilsvarer innholdet av ca. 90 millioner bøker på tusen sider hver. Målt i bokhylleplass snakker vi om over 3000 kilometer!

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), nåtidens største prosjekt innen bakkebasert astronomi, er et revolusjonerende anlegg for utforskning av universet. ALMA består av 66 store antenner (med diametre på 12 og 7 meter), som observerer stråling på millimeter- og submillimeterbølgelengder. De første vitenskapelige observasjoner begynte i 2011, og anlegget ble formelt innviet i 2013. ALMA ligger 5000 meter over havet på Chajnantor-sletten og er et av de høyestliggende astronomiske observatorier i verden. ALMA-prosjektet er et samarbeid mellom Europa, Øst-Asia og Nord-Amerika, i samarbeid med Chile. ESO er den europeiske partner i ALMA. Chajnantor-sletten er også tilholdssted for det 12 meter store millimeter- og submillimeterteleskopet APEX. APEX drives av ESO på vegne av Onsala Space Observatory, Max-Planck-Institut für Radioastronomie og ESO selv.

Steget videre fra VLT blir å bygge European Extremely Large optical/infrared Telescope (E-ELT), som med et hovedspeil på hele 39 meter i diameter vil bli verdens klart største optiske/nær-infrarøde teleskop. E-ELT skal bryne seg på de største vitenskapelige utfordringene i vår tid. Det kan meget vel komme til å revolusjonere vår oppfatning av universet på samme måte som Galileo Galileis teleskop gjorde for drøyt 400 år siden. Byggingen av E-ELT er planlagt å starte i slutten av 2014. Teleskopet ventes å være i drift i begynnelsen av neste tiår. 

ESOs hovedkvarter, som utgjør organisasjonens vitenskapelige, tekniske og administrative sentrum, holder til i Garching utenfor München i Tyskland. Her gjennomføres en rekke tekniske utviklingsprogrammer for å forsyne observatoriene i Chile med toppmoderne, avanserte instrumenter.