eso0924no — Pressemelding

Astronomens nye guide til galaksen: største kart over kaldt støv avdekket

1 July 2009

Astronomer kan nå presentere et enestående nytt atlas over de indre delene av galaksen vår, Melkeveien, overstrødd med tusenvis av hittil uoppdagede tette klumper av kaldt kosmisk støv – potensielle fødesteder for nye stjerner. Kartet er laget ut fra observasjoner med APEX-teleskopet i Chile og er det største kartet man har over kaldt støv. Det vil være uunnværlig for observasjonene som skal gjøres med det kommende ALMA-teleskopet og ESAs nylig oppskutte Herschel-teleskop.

Denne nye guiden for astronomer, kalt "APEX Telescope Large Area Survey of the Galaxy" (ATLASGAL), viser Melkeveien på submillimeterbølgelengder (mellom infrarødt lys og radiobølger [1]). Bilder av universet på disse bølgelengdene er avgjørende for å studere fødestedene til nye stjerner og strukturen til Melkeveiens tettpakkede kjerneområde.

"ATLASGAL gir oss et nytt blikk på Melkeveien. Ikke bare vil denne kartleggingen hjelpe oss å undersøke hvordan massive stjerner dannes, men den vil også gi oss et overblikk over vår galakses struktur på store skalaer," sier lederen for ATLASGAL-teamet, Frederic Schuller fra Max Planck-instituttet for radioastronomi.

Arealet av det nye submillimeterkartet er om lag 95 kvadratgrader og dekker en lang og smal stripe langs det galaktiske planet, to grader bredt (fire ganger fullmånens utstrekning) og mer enn 40 grader langt. Det 16 000 piksler lange kartet ble laget med submillimeterkameraet LABOCA på APEX-teleskopet, som drives av ESO. APEX er plassert i 5100 meters høyde på det tørre Chajnantorplatået i de chilenske Andesfjellene – et perfekt sted for himmelobservasjoner på submillimeterbølgelengder. Universet er relativt uutforsket på disse bølgelengdene ettersom slike observasjoner forutsetter ekstremt tørre luftforhold og meget avansert detektorteknologi.

Det interstellare medium – dvs. materialet mellom stjernene – består av gass og kosmiske støvkorn, noe à la fin sand eller sot. Gassen utgjøres hovedsakelig av hydrogen, som er forholdsvis vanskelig å oppdage. Derfor leter astronomene ofte etter slike tette regioner ved å se etter den svake varmegløden fra kosmiske støvkorn.

Submillimeterlys lar astronomene se disse støvskyene, selv om de blokkerer vår utsikt mot universet i synlig lys. ATLASGAL omfatter galaksens tette sentralområder som ellers ligger skjult bak mørke støvskyer i retning stjernebildet Sagittarius, som for øvrig også er hjemsted for et supermassivt sort hull (ESO 46/08).

Det nye kartet avslører dessuten tusenvis av tette klumper – mange uoppdaget fram til nå – hvor massive stjerner er i ferd med å fødes. Klumpene er typisk et par lysår store og har mellom ti og noen få tusen ganger større masse enn vår egen sol. ATLASGAL har også fanget vakre bobler og trådliknende strukturer i det interstellare medium, blåst ut av supernovaer og vindene fra lyssterke stjerner.

Markante høydepunkter på kartet omfatter bl.a. Melkeveiens sentrum, den nærliggende, massive og tette skyen av molekylær gass kalt  Sagittarius B2, og en boble med ekspanderende gass kalt RCW120, der det interstellare medium omkring boblen er i ferd med å kollapse og danne nye stjerner (se ESO 40/08).

"Det var spennende å se ATLASGAL for første gang, og vi vil i løpet av neste år øke størrelsen på kartet slik at det dekker alle områdene av det galaktiske plan som er synlig fra APEX' observasjonssted på Chajnantor, i tillegg til å kombinere dataene med infrarøde observasjoner fra ESAs romteleskop Herschel. Vi ser fram til nye oppdagelser gjort med disse kartene, som også vil være til hjelp i de framtidige observasjonene med ALMA," sier ESOs Leonardo Testi, medlem av ATLASGAL-teamet og prosjektleder for den europeiske delen av ALMA-prosjektet.

Mer informasjon

ATLASGAL-observasjonene er presentert i en forskningsartikkel i journalen Astronomy & Astrophysics: "ATLASGAL — The APEX Telescope Large Area Survey of the Galaxy at 870 µm" av F. Schuller et al. ATLASGAL er et samarbeid mellom Max Planck Institute for Radio Astronomy, Max Planck Institute for Astronomy, ESO og University of Chile.

LABOCA (Large APEX Bolometer Camera), et av APEX' viktigste instrumenter, er verdens største såkalte bolometerkamera (et "termometerkamera" eller varmekamera, som måler og kartlegger de ørsmå temperaturvariasjonene som oppstår når submillimeterstråling faller på dets absorberende overflate; se ESO 35/07)

APEX (Atacama Pathfinder Experiment telescope) er et 12-meters teleskop plassert i 5100 meters høyde på det tørre Chajnantorplatået i de chilenske Andesfjellene. APEX opererer på millimeter- og submillimeterbølgelengder. Dette bølgelengdeintervallet er et relativt uutforsket område i astronomien, hovedsakelig fordi observasjonene krever avanserte detektorer og må foretas ved ekstremt høytliggende og tørre steder, som f.eks. Chajnantor. APEX er det største submillimeterteleskopet på den sørlige halvkule. Det er et samarbeid mellom Max Planck Institute for Radio Astronomy, Onsala Space Observatory og ESO. Driften ved Chajnantor står ESO for. APEX er et foregangsprosjekt for ALMA; det er basert på en prototypantenne laget for ALMA-prosjektet, som bygges på samme sted, og vil finne mange himmelobjekter som ALMA senere vil se nærmere på.

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom Europa, Nord-Amerika, Øst-Asia og Chile. ESO er den europeiske partner i ALMA. ALMA er verdens største astronomiprosjekt, et revolusjonerende teleskop bestående av 66 antenner (på 12 og 7 meter i diameter) beregnet for millimeter- og submillimeterbølgelengder. ALMA vil starte vitenskapelige observasjoner i 2011.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Frederic Schuller
Max-Planck Institute for Radio Astronomy
Garching, Germany
Tlf.: +49 228 525 126
E-post: schuller@mpifr-bonn.mpg.de

Leonardo Testi
ESO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6541
E-post: ltesti@eso.org

Douglas Pierce-Price
ESO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6759
E-post: dpiercep@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso0924 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso0924no
Legacy ID:PR 24/09
Facility:Atacama Pathfinder Experiment
Science data:2009A&A...504..415S

Bilder

View of the Galactic Plane from the ATLASGAL survey (annotated and in five sections)
View of the Galactic Plane from the ATLASGAL survey (annotated and in five sections)
kun på engelsk
View of the Galactic Plane from the ATLASGAL survey (annotated)
View of the Galactic Plane from the ATLASGAL survey (annotated)
kun på engelsk
View of the Galactic Plane from the ATLASGAL survey (in five sections)
View of the Galactic Plane from the ATLASGAL survey (in five sections)
kun på engelsk
View of the Galactic Plane from the ATLASGAL survey
View of the Galactic Plane from the ATLASGAL survey
kun på engelsk
The Galactic Centre and Sagittarius B2
The Galactic Centre and Sagittarius B2
kun på engelsk
The NGC 6357 and NGC 6334 nebulae
The NGC 6357 and NGC 6334 nebulae
kun på engelsk
The RCW120 nebula
The RCW120 nebula
kun på engelsk

Videoer

Annotated pan along part of the Galactic Plane as seen by the ATLASGAL survey
Annotated pan along part of the Galactic Plane as seen by the ATLASGAL survey
kun på engelsk

Se også