eso0929no — Pressemelding

Et blikk inn i de voldsomme fødestuene til stjerner og solsystemer

19 August 2009

Nye bilder sluppet av ESO i dag tar oss med inn i hjertet av en kosmisk sky, kalt RCW 38, full av vordende stjerner og planetsystemer. Der bombarderer unge kjempestjerner de nybakte solene og planetene med kraftige vinder og brennende lys, godt hjulpet av kortlivede, massive stjerner som eksploderer som supernovaer. I enkelte tilfeller vil slike voldsomme angrep rett og slett "svi" vekk materien som etter hvert kunne dannet nye solsystemer. Forskere tror at vårt eget solsystem ble skapt i et slikt dramatisk miljø.

Den tette stjernehopen RCW 38 skinner omtrent 5500 lysår borte, i retning stjernebildet Seilet. I likhet med stjernehopen i Oriontåken (ESO 12/01), er RCW 38 en "innbakt hop", ettersom den unge skyen med støv og gass fortsatt omgir sine stjerner. Astronomer har funnet ut at de fleste stjerner, inkludert de små, røde som er tallmessig overlegen alle andre stjerner i universet, stammer fra slike tette områder. Disse hopene utgjør derfor et levende laboratorium der forskerne kan lære om mekanismene bak stjerne- og planetdannelse.

Ved å observere stjernehoper som RCW 38 kan vi lære mye om opprinnelsen til vårt eget og andre solsystemer og også til de stjerner og planeter som enda ikke er ferdigdannet,” sier Kim DeRose, førsteforfatter av den nye studien som er publisert i Astronomical Journal. DeRose forsket på RCW 38 mens hun var student ved Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics i USA.

Astronomene brukte NACO-instrumentet med adaptiv optikk på ESOs Very Large Telescope [1], for å ta det hittil skarpeste bilde av RCW 38. De konsentrerte seg om et lite område i hopens sentrum som omgir den massive stjernen IRS2, som lyser med et sterkt blå-hvitt lys – den høyest mulige farge- og overflatetemperatur blant stjerner. De dramatiske observasjonene avslørte at IRS2 faktisk ikke er én stjerne, men to. Avstanden mellom tvillingene i dobbeltstjernesystemet tilsvarer omtrent 500 ganger distansen mellom Jorda og Sola.

På NACO-bildet fant astronomene en håndfull protostjerner – de lyssvake forløperne til ekte stjerner – og mange andre stjernekandidater som har bitt seg fast her, tross det intense ultrafiolette lyset IRS2 sender ut. Enkelte av disse gryende stjernene vil imidlertid neppe utvikle seg videre fra protostadiet. Den ekstreme strålingen fra IRS2 sprer stoffet som ellers kunne samlet seg og dannet nye stjerner. Strålingen kan på samme vis forstyrre og oppløse materialet som har klumpet seg sammen i såkalte protoplanetariske skiver rundt vordende stjerner. Over millioner av år kan likevel de overlevende skivene gi opphav til planeter, måner og kometer, akkurat som planetsystemet rundt vår egen stjerne.

Som om ikke de kraftige ultrafiolette strålene var nok, utsettes også tette stjernefabrikker som RCW 38 for hyppige supernovaer idet kjempestjerner eksploderer på slutten av sine korte liv. Eksplosjonene spyr ut stoffer i sitt kosmiske nabolag og beriker det med bl.a. sjeldne isotoper – eksotiske varianter av grunnstoffer som er skapt i disse døende stjernene. Det utkastede materialet ender opp i den neste generasjon stjerner som dannes i nærheten. Siden disse isotopene er påvist i vår egen sol, har forskerne konkludert at Sola ble dannet i en stjernehop som RCW 38, og ikke i en mer "landlig" og mindre befolket del av Melkeveien.

 “Detaljene i bildene av astronomiske objekter som adaptiv optikk avdekker, er helt nødvendige for å forstå hvordan stjerner og planeter dannes i komplekse, kaotiske regioner som RCW 38”, sier medforfatter Dieter Nürnberger.

Fotnoter

[1] Navnet "NACO" er en kombinasjon av Nasmyth Adaptive Optics System (NAOS) og Near-Infrared Imager and Spectrograph (CONICA). Adaptiv optikk opphever mesteparten av den slørende og bildeforvrengende effekten som turbulens i jordatmosfæren har.

Mer informasjon

Disse forskningsresultatene er presentert i en artikkel i Astronomical Journal: A Very Large Telescope / NACO study of star formation in the massive embedded cluster RCW 38, av DeRose et al. (2009, AJ, 138, 33-45).

Teamet består av K.L. DeRose, T.L. Bourke, R.A. Gutermuth og S.J. Wolk (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), S.T. Megeath (Department of Physics and Astronomy, University of Toledo, USA), J. Alves (Centro Astronómico Hispano Alemán, Almeria, Spain) og D. Nürnberger (ESO).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Dieter Nürnberger
ESO
Chile
Tlf.: +56 2 463 3080
E-post: dnuernbe@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso0929 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso0929no
Legacy ID:PR 29/09
Facility:Very Large Telescope
Science data:2009AJ....138...33D

Bilder

Around the massive star IRS2
Around the massive star IRS2
kun på engelsk
Star cluster RCW 38
Star cluster RCW 38
kun på engelsk
Nebula around star cluster RCW 38
Nebula around star cluster RCW 38
kun på engelsk
Digitized Sky Survey Image Around the Stellar Cluster RCW 38
Digitized Sky Survey Image Around the Stellar Cluster RCW 38
kun på engelsk

Videoer

Zoom in on the embedded star cluster RCW 38
Zoom in on the embedded star cluster RCW 38
kun på engelsk

Se også