eso0930no — Pressemelding

Trifidetåken – en trefoldig nytelse

26 August 2009

I dag har ESO sluppet et nytt bilde av Trifidetåken som tydelig viser hvorfor den er et av favorittobjektene til både hobbystjernetittere og profesjonelle astronomer. Denne gigantiske stjernefabrikken har fått sitt navn fra de mørke støvbåndene som synes å dele tåkens glødende hjerte i tre deler. Trifidetåken er en sjelden kombinasjon av tre tåketyper, og området syder av både nydannede stjerner og stjerner på fosterstadiet.

Noen tusen lysår borte, i stjernebildet Skytten, ulmer Trifidetåken. Den representerer et fengslende portrett av de tidlige stadiene i stjernenes liv, fra fosterstadium til fødsel og sitt "første lys". Varmen og "vinden" fra nyklekte, energiske stjerner er med på gjøre Trifidetåken til en gass- og støvfylt heksegryte. Over tid vil de mørke fingrene med materie som er strødd rundt omkring i området, selv kollapse og danne nye stjerner.

Den franske astronom Charles Messier observerte Trifidetåken for første gang i juni 1764 og innlemmet det diffust lysende objektet som nummer 20 i sin berømte katalog. Observasjoner gjort 60 år senere av John Herschel avslørte støvbåndene som ser ut til å dele denne kosmiske skyen i tre deler. Herschel syntes derfor at Trifid Nebula ("trifid" betyr tredelt på engelsk) var et passende navn.

På det nye bildet får vi et godt inntrykk av hvordan de ulike regionene i Trifidetåken ser ut i synlig lys. Det er tatt med vidvinkelkameraet (Wide-Field Imager) på MPG/ESOs 2,2-meter-teleskop ved La Silla-observatoriet i det nordlige Chile. I det blålige området øverst til venstre, kalt en refleksjonståke, sprer gassen lyset fra nærliggende stjerner. De største av disse stjernene skinner kraftigst i den varme, blå delen av det elektromagnetiske spektrum. Dette kombinert med det faktum at støvkorn og molekyler sprer blått lys mer effektivt enn rødt lys – en egenskap som forklarer hvorfor himmelen er blå og solnedgangene røde – gjør at denne delen av Trifidetåken preges av en asurblå farge.

Nedenfor, i det runde, rødrosa området, finner vi en emisjonståke. Gassen i tåkens sentrum varmes opp av hundrevis av energiske unge stjerner inntil den sender ut det karakteristiske røde lyset som kjennetegner oppvarmet hydrogengass. Prosessen er den samme som finner sted inni de lysende butikkskiltene, der neongass lyser med en rødoransje farge.

Gassen og støvet som går på kryss og tvers gjennom Trifidetåken, utgjør den tredje typen stjernetåke vi finner i denne kosmiske skyen. Dette er kjent som mørke tåker, ettersom de absorberer og blokkerer for lyset fra bakenforliggende kilder (Hestehodetåken er sannsynligvis den mest berømte mørke tåke [se ESOs pressemelding nr. 02/02]). Inne i disse mørke båndene fortsetter levningene etter tidligere runder med stjernedannelse å samle og forene seg under gravitasjonens ubunnhørlige tiltrekningskraft. Økningen i tetthet, trykk og temperatur i disse gassklumpene vil til slutt utløse atomkjerneprosessen fusjon. Dermed er enda flere stjerner skapt.

I den nedre delen av emisjonståken stikker en gasstunge ut fra skyen og peker rett mot stjernen som er Trifidetåkens største energileverandør. Dette er et eksempel på en "fordampende gassglobul", eller "evaporating gaseous globule" (EGG) på engelsk. En slik EGG kan også sees i Ørnetåken, et annet kjent område med stjernedannelse. På tuppen av gasstungen, som for øvrig ble fotografert av Romteleskopet Hubble, har en liten klump av tett gass klart å stå imot den intense strålingen fra den massive nabostjernen.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Henri Boffin
ESO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6222
E-post: hboffin@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso0930 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso0930no
Legacy ID:PR 30/09
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

The Trifid Nebula
The Trifid Nebula
kun på engelsk
The Trifid Nebula (full frame)
The Trifid Nebula (full frame)
kun på engelsk

Videoer

Zoom in to the Trifid Nebula
Zoom in to the Trifid Nebula
kun på engelsk

Se også