eso0939no — Pressemelding

32 nye eksoplaneter oppdaget

19 October 2009

På en konferanse om eksoplaneter, arrangert av ESO og Universitetet i Porto, offentliggjøres i dag en fantastisk oppdagelse. Teamet som bygde HARPS (High Accuracy Radial Velocity Planet Searcher), spektrografen til ESOs 3,6-metersteleskop, har nemlig funnet hele 32 nye eksoplaneter. Dette befester HARPS' posisjon som verdens beste planetjeger. Oppdagelsen øker tallet på kjente småplaneter med imponerende 30 prosent. I løpet av de siste fem årene har HARPS funnet over 75 av de omtrent 400 eksoplanetene vi kjenner i dag.

"HARPS er et unikt og ekstremt nøyaktig instrument som er perfekt for å oppdage fremmede kloder," sier Stéphane Udry, som fikk æren av å presentere nyheten. "Vårt innledende, femårige observasjonsprogram er nå over, og vi har lykkes over all forventning."

Dagens offentliggjøring omhandler intet mindre enn 32 nye planetfunn. Totalt sett har data fra HARPS ledet til oppdagelsen av mer enn 75 eksoplaneter i 30 forskjellige planetsystemer. Takket være dens utrolige presisjon har letingen etter små planeter med masser på noen få ganger Jordas – også kjent som superjorder eller Neptun-aktige planeter – fått et kraftig oppsving. HARPS har bidratt til å oppdage 24 av de 28 kjente planetene under 20 jordmasser. I likhet med de allerede kjente superjordene, holder de nyoppdagede kandidatene med liten masse til i flerplanetsystemer, noen med opptil fem planeter.

I 1999 annonserte ESO at en ny, ekstremt nøyaktig høyoppløsningsspektrograf skulle bygges og påmonteres ESOs 3,6-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Michel Mayor ved Observatoriet i Genève ledet konsortiet som konstruerte instrumentet. HARPS ble installert i 2003 og gikk straks i gang med å måle stjernenes ørsmå fram-og-tilbake-bevegelser ut fra deres hastighetsendringer langs synslinjen. HARPS kan registrere denne såkalte radielle hastigheten til stjernene med en nøyaktighet på 3,5 km/t, dvs. omtrent samme fart som vanlig gange. Hvis en stjerne har en (for oss usynlig) planet i bane rundt seg, vil den flytte ørlite grann på seg på grunn av gravitasjonskraften fra planeten. Selv om "radial velocity"-metoden krever ekstrem målepresisjon, har den vært den mest effektive teknikken så langt i jakten på eksoplaneter.

Som takk for å ha bygget instrumentet, ble HARPS-konsortiet tildelt 100 observasjonsnetter per år de første fem årene. Observasjonsprogrammet, som innebar gjentatte målinger av den radielle hastigheten til hundrevis av stjerner som kunne tenkes å ha planeter rundt seg, er et av de mest ambisiøse og systematiske eksoplanetsøk som noensinne er utført.

Programmet gav raskt resultater. Med HARPS oppdaget Mayors forskergruppe blant annet den første superjorden rundt µ Ara (i 2004, se ESO 22/04), planettrioen rundt HD 69830 (i 2006, se ESO 18/06), Gliese 581d, den første superjorden i den beboelige sonen rundt en liten stjerne (i 2007, se ESO 22/07), og den letteste eksoplaneten som hittil er oppdaget rundt en vanlig stjerne, nemlig Gliese 581e (i 2009, se ESO 15/09). Nylig fant de en potensielt lavadekt klode med tetthet omtrent som Jorda (ESO 33/09).

"De nye observasjonene har gitt astronomene mye bedre innsikt i mangfoldet av planetsystemer og hjelper oss å forstå hvordan de dannes," sier teammedlem Nuno Santos.

HARPS-konsortiet valgte omhyggelig ut hvilke objekter de skulle studere. De hadde en rekke mindre programmer som blant annet konsentrerte seg om leting etter planeter rundt solliknende stjerner, små dvergstjerner og stjerner med lavere metallinnhold enn vår egen sol. Antall kjente eksoplaneter rundt stjerner med liten masse – såkalte M-dverger – har nå økt dramatisk. Blant disse er en håndfull superjorder og enkelte kjempeplaneter som ikke helt passer inn i dagens modeller for planetdannelse.

"Ved å studere M-dverger og utnytte HARPS sin presisjon har vi kunnet lete etter eksoplaneter i det masse- og temperaturområdet som kjennetegner superjorder. Enkelte har ligget nær eller til og med inni den beboelige sonen rundt moderstjernen," sier medforfatter Xavier Bonfils.

Teamet fant tre planetkandidater rundt metallfattige stjerner. Planeter fødes ut av metallrike skiver som kretser rundt unge stjerner. Metallfattige stjerner antas derfor å være mindre egnet for planetdannelse. Nå har imidlertid planeter med mye større masse enn Jupiter blitt oppdaget rundt metallfattige stjerner, noe astronomene må ta hensyn til i modellene sine.

Selv om den første fasen av observasjonsprogrammet offisielt er over, vil teamet fortsette planetjakten gjennom to andre ESO-programmer, der de skal lete etter superjorder rundt solliknende stjerner og M-dverger. Flere resultater, basert på de foregående fem år med datainnsamling, ventes i de kommende månedene. Det er ingen tvil om at HARPS vil fortsette å lede an i jakten på eksoplaneter og spesielt jordlignende planeter.

Mer informasjon

De nye oppdagelsene ble offentliggjort i dag på konferansen "Towards Other Earths: perspectives and limitations in the ELT era", som arrangeres av ESO og Universitetet i Porto. Den finner sted i byen Porto i Portugal 19.–23. oktober 2009. Konferansen handler om den nye generasjonen instrumenter og teleskoper som nå planlegges og bygges av ulike grupper verden over, for å gjøre det mulig å oppdage jordlignende planeter. Spesielt fokus er det på E-ELT: European Extremely Large Telescope. De nyoppdagede planetene presenteres samtidig av Michel Mayor på det internasjonale symposiet "Heirs of Galileo: Frontiers of Astronomy" i Madrid i Spania.

Denne studien er presentert i åtte ulike artikler som er sendt inn til den astronomiske forskningsjournalen Astronomy and Astrophysics.

Forskergruppen består av
– Geneva Observatory: M. Mayor, S. Udry, D. Queloz, F. Pepe, C. Lovis, D. Ségransan, X. Bonfils
– LAOG Grenoble: X. Delfosse, T. Forveille, X. Bonfils, C. Perrier
– CAUP Porto: N.C. Santos
– ESO: G. Lo Curto, D. Naef
– University of Bern: W. Benz, C. Mordasini
– IAP Paris: F. Bouchy, G. Hébrard
– LAM Marseille: C. Moutou
– Service d’aéronomie, Paris: J.-L. Bertaux

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Stéphane Udry
Geneva University
Geneva, Switzerland
Tlf.: +41 22 379 2467
E-post: stephane.udry @unige.ch

Xavier Bonfils
Université Joseph Fourier - Grenoble 1 / CNRS
Grenoble, France
Tlf.: +33 47 65 14 215
E-post: xavier.bonfils@obs.ujf-grenoble.fr

Nuno Santos
Centro de Astrofisica da Universidade do Porto
Porto, Portugal
Tlf.: +351 226 089 893
E-post: Nuno.Santos@astro.up.pt

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso0939 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Bilder

The system Gliese 667 (Artist’s impression)
The system Gliese 667 (Artist’s impression)
kun på engelsk

Videoer

ESOcast 11: 32 New Exoplanets Found
ESOcast 11: 32 New Exoplanets Found
kun på engelsk
The system Gliese 667 (Artist’s impression)
The system Gliese 667 (Artist’s impression)
kun på engelsk
Video News Release 28: 32 New Exoplanets Found (eso0939c)
Video News Release 28: 32 New Exoplanets Found (eso0939c)
kun på engelsk

Se også