eso1005no — Pressemelding

Stjernene bak teppet

3 February 2010

ESO presenterer her et praktfullt bilde av NGC 3603, en enorm stjernefabrikk der nye stjerner fødes kontinuerlig. Inni denne vakre stjernetåken ligger en av Melkeveiens mest lyssterke og kompakte hoper av unge, massive stjerner. Stjernehopen er en "lokal" utgave av de svært aktive stjernedannelsesområdene vi kjenner fra andre galakser. Hopen inneholder dessuten den mest massive stjernen som noensinne er veid.

NGC 3603 er et meget aktivt sted, en såkalt "starburst"-region: En kosmisk fabrikk som produserer stjerner i et forrykende tempo fra tåkens utstrakte skyer av gass og støv. Regionen befinner seg 22 000 lysår fra Sola og er det nærmeste området av denne typen i vår galakse. Dette gir astronomene et relativt nærliggende laboratorium for å studere prosesser knyttet til intens stjernedannelse – prosesser som er svært vanlige i andre galakser, men vanskelige å observere i detalj grunnet de store avstandene.

Stjernetåkens form skyldes det intense lyset og de sterke partikkelvindene fra de unge, massive stjernene, som får teppet av gass og støv til å fordufte og dermed avdekker mangfoldige strålende soler. Den sentrale stjernehopen inni NGC 3603 inneholder tusenvis av stjerner av alle mulige typer (eso9946). Størsteparten har masser omtrent som eller mindre enn Sola, men det finnes også spektakulære kjempestjerner som er nær slutten av sine liv. En rekke blå superkjemper er presset sammen innenfor et volum på mindre enn et kubikklysår, sammen med tre såkalte Wolf-Rayet-stjerner – ekstremt lyssterke og massive stjerner, som kaster av seg enorme mengder materie før de sier takk for seg i fantastiske supernovaeksplosjoner. Ved å bruke andre, nylige observasjoner gjort med SINFONI-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT), har astronomene fått bekreftet at en av disse stjernene er omtrent 120 ganger mer massiv enn Sola. Den er dermed den mest massive stjernen vi så langt kjenner til i Melkeveien [1].

Skyene i NGC 3603 gir oss et familiebilde av stjerner i ulike stadier av livene sine. Her finner vi gasstrukturer som er i ferd med å bli til stjerner, nyfødte stjerner, voksne stjerner og stjerner som nærmer seg slutten. Alle disse stjernene har noenlunde samme alder, mer bestemt rundt en million år – kun for et øyeblikk å regne i forhold til vår fem milliarder år gamle sol og solsystem. Det at noen stjerner bare så vidt har startet sine liv, mens andre allerede er døende, skyldes den store variasjonen i masse: Stjerner med stor masse er utrolig lyssterke og varme og bruker derfor opp brenselet sitt mye raskere enn sine mindre massive, lyssvakere og kjøligere motstykker.

Det nye bildet er tatt med FORS-instrumentet på VLT ved Paranal-observatoriet i Chile. Det viser et stort himmelområde rundt stjernehopen og avslører den rike strukturen i den omliggende gass- og støvskyen.

Fotnoter

[1] Stjernen, NGC 3603-A1, er faktisk en formørkelsesvariabel dobbeltstjerne. De to stjernene kretser rundt hverandre med en periode på 3,77 dager. Den beregnede massen til den mest massive stjernen er 116 solmasser, mens det tilsvarende tallet for kompanjongen er 89 solmasser.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Henri Boffin
ESO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6222
E-post: hboffin@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1005 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1005no
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Stellar nursery NGC 3603*
Stellar nursery NGC 3603*
kun på engelsk
Around NGC 3603
Around NGC 3603
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on NGC 3603
Zooming in on NGC 3603
kun på engelsk
Panning across NGC 3603
Panning across NGC 3603
kun på engelsk

Se også