eso1006no — Pressemelding

Orion i nytt lys

VISTA avslører unge stjerners ville krumspring

10 February 2010

Oriontåken blottlegger mange av sine skjulte hemmeligheter på et dramatisk bilde fra ESOs nye kartleggingsteleskop VISTA. Teleskopets enorme synsfelt viser hele stjernetåken i all sin prakt, og med sitt infrarøde syn kan det trenge dypt inn i de støvfylte regionene og avsløre den merkelige oppførselen til de energiske unge stjernene som ligger gjemt der.

VISTA – Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy – er det seneste tilskuddet til ESOs Paranal-observatorium (eso0949). Det er verdens største kartleggingsteleskop og skal gjennomsøke natthimmelen på infrarøde bølgelengder. Det store speilet (4,1 meter), det vide synsfeltet og de svært følsomme detektorene gjør VISTA til et unikt instrument. Dette nye dramatiske bildet av Oriontåken demonstrerer teleskopets forbløffende egenskaper.

Oriontåken er en gigantisk fødestue for stjerner omtrent 1350 lysår fra Jorda. Tåken er et vakkert syn sett gjennom et vanlig teleskop, men det man ser i synlig lys er i virkeligheten bare en liten del av en svær stjernedannende gassky. Mesteparten av aktiviteten ligger begravd dypt inni støvskyene. For å se hva som egentlig foregår, må astronomene ta i bruk teleskoper med kameraer som kan registrere den mer langbølgede strålingen som kan trenge gjennom støvet. VISTA har avbildet Oriontåken på bølgelengder som er omtrent dobbelt så lange som det vi mennesker kan se.

I likhet med de utallige bildene i synlig lys av dette objektet, viser det nye vidvinkelbildet fra VISTA den velkjente flaggermusaktige formen til tåken midt i bildet, i tillegg til de fascinerende naboområdene. I hjertet av regionen finner vi de fire lyssterke stjernene som utgjør det såkalte Trapeset. Denne gruppen av veldig varme unge stjerner pumper ut ekstremt sterk ultrafiolett stråling som rydder vekk mye av materien i området og får gassen til å gløde. Ved å observere i infrarødt kan VISTA avdekke mange andre unge stjerner i sentralregionen som ellers ikke kan observeres i synlig lys.

Ovenfor midten av bildet finnes flere merkelige røde strukturer som ikke kan sees på andre bølgelengder enn infrarødt lys. Mange av disse er svært unge stjerner som fortsatt vokser og som sees gjennom de støvete skyene de dannes fra. De ferske stjernene spyr ut gasstrømmer med en hastighet på rundt 700 000 km/t, og mange av de små røde områdene er steder der disse gasstrømmene kolliderer med den omliggende gassen. I kollisjonene eksiteres molekylene og atomene, noe som får gassen til å lyse. De få røde strukturene man kan se under Oriontåken forteller astronomene at det også der fødes stjerner, om enn mer forsiktig og i mindre målestokk enn ovenfor. Alle disse merkelige strukturene er av stor interesse for forskere som studerer stjernenes fødsel og barneår.
 
Dette nye bildet gir en god demonstrasjon av VISTAs evne til å avbilde store himmelområder raskt og med stor følsomhet i den infrarøde delen av spekteret. Teleskopet har akkurat startet kartleggingen av himmelen, og astronomene forventer at det vil komme mye spennende vitenskap fra denne unike ESO-fasiliteten.

Fotnoter

[1] Oriontåken utgjør deler av sverdet til den berømte himmelske jegeren Orion og er et meget populært objekt for både stjernetittere og astrofysikere. Den er synlig for det blotte øye og framsto for tidlige teleskopobservatører som en liten hop av blåhvite stjerner, omgitt av en mystisk grågrønn dis. Objektet ble beskrevet første gang tidlig på 1600-tallet, men det hersker usikkerhet rundt hvem oppdageren var. Den franske kometjegeren Messier lagde en nøyaktig skisse av stjernetåkens viktigste trekk rundt midten av 1700-tallet og innlemmet objektet som nummer 42 i sin berømte katalog. Han satte dessuten av det neste nummeret, 43, til det mindre, løsrevne området like ovenfor tåkens hoveddel. William Herschel spekulerte noe senere på om tåken kanskje kunne være "kaotisk materiale for kommende soler". Astronomene har siden oppdaget at den diffuse tåkedotten faktisk er gass som gløder på grunn av det intense ultrafiolette lyset fra unge varme stjerner som nylig har blitt dannet der.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Richard Hook
Survey Telescopes PIO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1006 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1006no
Navn:M 42, M 43, Orion Nebula
Type:• X - Nebulae
Facility:Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy

Bilder

VISTA's infrared view of the Orion Nebula*
VISTA's infrared view of the Orion Nebula*
kun på engelsk
Extracts from the VISTA infrared image of the Orion Nebula
Extracts from the VISTA infrared image of the Orion Nebula
kun på engelsk
Infrared/visible comparison of the full VISTA Orion Nebula image
Infrared/visible comparison of the full VISTA Orion Nebula image
kun på engelsk
Infrared/visible comparison of an extract from the VISTA Orion Nebula image
Infrared/visible comparison of an extract from the VISTA Orion Nebula image
kun på engelsk

Videoer

ESOcast 14: Orion in a New Light
ESOcast 14: Orion in a New Light
kun på engelsk
Zooming into VISTA’s infrared view of the Orion Nebula
Zooming into VISTA’s infrared view of the Orion Nebula
kun på engelsk
Panning across the VISTA infrared view of the Orion Nebula
Panning across the VISTA infrared view of the Orion Nebula
kun på engelsk
Infrared/visible crossfade of the Orion Nebula
Infrared/visible crossfade of the Orion Nebula
kun på engelsk
3D animation of the Orion nebula
3D animation of the Orion nebula
kun på engelsk
3D animation of the Orion nebula
3D animation of the Orion nebula
kun på engelsk

Se også