eso1014no — Pressemelding

Den lyse og mørke siden av en stjernedannende tåke

31 March 2010

I dag offentliggjør ESO et bilde av Gum 19, en lyssvak og lite kjent stjernetåke som i infrarødt framstår mørk på den ene siden og lys på den andre. Til høyre, sett fra vårt perspektiv, opplyses den varme hydrogengassen av en blå kjempestjerne kalt V391 Velorum, mens nye stjerner er i ferd med å dannes i de mørkere delene til venstre. Om tusenvis av år vil sannsynligvis Gum 19s nåværende janusansikt se helt annerledes ut, takket være disse nyklekte stjernene og supernovadøden til 391 Velorum.

Gum 19 ligger omtrent 22 000 lysår unna Jorda, i retning stjernebildet Seilet. Navnet stammer fra en katalog fra 1955, utarbeidet av den australske astrofysikeren Colin S. Gum. Dette var den første store studien av såkalte HII-områder (HII uttales "H2") på den sørlige himmelhalvkule. HII henviser til hydrogengass som er ionisert, altså at gassen har fått tilført så mye energi at atomene har mistet sine elektroner. Slike områder sender ut lys på helt spesielle bølgelengder (eller farger), noe som gir disse kosmiske skyene deres særegne glød. Og i likhet med jordiske skyer, endrer formen og strukturen til HII-områdene seg etter hvert som tiden går – dog ikke i løpet av timer, men over tidsskalaer på millioner av år. Nå har Gum 19 et karakteristisk utseende med en nesten loddrett flenge som deler tåken i en mørk, rødbrun del til venstre og et lysende, blåfiolett område til høyre. Tåken kan kanskje minne om en tofarget akvariefisk eller en pil med en mørk spiss.

Dette nye bildet av Gum19-tåken ble tatt av et infrarødt instrument kalt SOFI som tilhører ESOs New Technology Telescope (NTT) ved La Silla-observatoriet i Chile. SOFI er en forkortelse for "Son of ISAAC" ("Sønn av ISAAC" på norsk) og henspeiler på at dette er en etterfølger til ISAAC-instrumentet på Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet lenger nord i landet. I infrarødt lys kan astronomene se gjennom deler av denne stjernetåkens tykke støvskyer.

Energikilden til Gum 19 er en gigantisk og svært varm stjerne, en såkalt blå superkjempe kalt V391 Velorum. Den lyser sterkest i den blå delen av lysspekteret og har en overflatetemperatur på oppimot 30 000 grader. Denne massive stjernen har et noe temperamentsfullt vesen, og den defineres da også som en variabel stjerne. Lysstyrken til V391 Velorum endrer seg raskt når store gasskall kastes vekk fra overflaten. Dette påvirker sammensetning til Gum 19 og også strålingen som tåken sender ut.

Stjerner på størrelse med V391 Velorum brenner ikke lenge. Etter et relativt kort liv på omkring ti millioner år eksploderer de som supernovaer. Disse eksplosjonene kan i et kort øyeblikk sende ut like mye energi som alle stjernene i en hel galakse til sammen. De blåser oppvarmet materie ut i rommet, noe som kan endre fargen og formen til deres omsluttende tåker dramatisk. Dødskrampene til V391 Velorum kan komme til å gjøre Gum 19 fullstendig ugjenkjennelig.

Til tross for superkjempens ustabile natur fødes det nye stjerner i de omliggende områdene. HII-områder representerer steder med aktiv stjernedannelse, der enorme mengder gass og støv er i ferd med å kollapse under sin egen gravitasjon. Om noen millioner år – for et øyeblikk å regne på kosmisk tidsskala – vil sentrene i disse krympende materieklumpene til slutt bli så tette og varme at kjerneprosessen fusjon starter. Den nye strømmen av energi og stjernevinder fra disse nyfødte stjernene vil også sette sitt preg på Gum 19s gasslandskap.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Henri Boffin
ESO ePOD
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6222
Mob.: +49 174 515 43 24
E-post: hboffin@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1014 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1014no
Navn:Gum 19
Facility:New Technology Telescope,Very Large Telescope

Bilder

Star-forming region Gum 19
Star-forming region Gum 19
kun på engelsk
Around Gum 19
Around Gum 19
kun på engelsk

Videoer

Zoom-in onto Gum 19
Zoom-in onto Gum 19
kun på engelsk

Se også