eso1019no — Pressemelding

En hop og et hav av galakser

5 May 2010

På et nytt vidvinkelbilde fra ESO kan man se tusenvis av fjerne galakser, inkludert en stor gruppe som tilhører den massive galaksehopen Abell 315. Selv om den kanskje kan virke overfylt, er denne galakseansamlingen bare toppen av isfjellet. I likhet med de fleste andre galaksehoper er nemlig Abell 315 dominert av mørk materie. Hopens enorme masse avbøyer lyset fra de mange bakgrunnsgalaksene og gir dem en noe forvrengt form.

Med det blotte øye kan vi kun se stjerner i vår egen Melkevei, pluss opptil tre galaksenaboer (Andromedagalaksen på den nordlige halvkule og de to magellanske skyer på den sørlige). Fjerne galakser er rett og slett for svake til at det menneskelige øye kan registrere dem. Men hvis vi kunne se dem, ville de bokstavelig talt dekke hele himmelen. Det nye bildet som ESO offentliggjør i dag, er en langtidseksponering med stort synsfelt. Det avdekker tusenvis av galakser innenfor et himmelareal omtrent like stort som fullmånen.

Avstanden til disse galaksene er svært forskjellige. Noen er relativt nær oss, siden det er mulig å skjelne deres spiralarmer eller elliptiske haloer – jf. den øverste delen av bildet. De fjernere galaksene framstår bare som små lysflekker. Lyset fra disse har vært på reise gjennom universet i åtte milliarder år eller mer for å nå fram til Jorda.

Fra midten av bildet og ned mot venstre finner vi en konsentrasjon av omkring hundre gulaktige galakser. Disse er del av en stor galaksehop, nærmere bestemt nummer 315 i den amerikanske astronomen George Abells katalog fra 1958 [1]. Hopen ligger mellom de lyssvake, røde og blå galaksene og Jorda, om lag to milliarder lysår unna oss. Vi finner den på himmelen i stjernebildet Hvalfisken.

Galaksehoper er noen av de største strukturene i universet som holdes sammen av gravitasjonskraften. Men de inneholder mer enn de mange galaksene vi kan se og avbilde. Galaksene i hopene bidrar faktisk bare med ti prosent av den totale massen. Den varme gassen mellom galaksene bidrar med ytterligere ti prosent [2]. De gjenstående 80 prosentene utgjøres av en usynlig og ukjent ingrediens kalt mørk materie, som ligger innimellom galaksene.

Tilstedeværelsen av mørk materie avsløres av gravitasjonslinseeffekten: Den enorme massen til en galaksehop virker som et kosmisk forstørrelsesglass på bakenforliggende galakser, som får et mer eller mindre deformert utseende fordi lyset blir avbøyd av galaksehopen på vei til oss [3]. Ved å studere og analysere de forvrengte formene til bakgrunnsgalaksene, kan astronomene utlede den totale massen til hopen som er ansvarlig for forvrengningen, selv om mesteparten av denne massen er usynlig. Denne effekten er dog som regel veldig svak, så det er nødvendig å undersøke et stort antall bakgrunnsgalakser for å få signifikante resultater. For Abell 315s vedkommende ble formene til nesten 10 000 lyssvake galakser i dette bildet studert for å estimere den samlede massen til galaksehopen. Massen tilsvarer mer enn hundretusen milliarder ganger Solas masse [4].

I tillegg til de fjerntliggende og gigantiske strukturene som er undersøkt i denne studien, finner vi dessuten spredt rundt i bildet en håndfull objekter som er mye mindre og mye nærmere Jorda. Foruten en rekke stjerner som tilhører vår egen galakse, inneholder bildet flere asteroider som framstår som blå, grønne eller røde streker [5]. Disse objektene tilhører asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter. Størrelsen varierer fra noen titalls kilometer for de mest lyssterke, til bare noen få kilometer for de svakeste.

Dette bildet er tatt med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Det er satt sammen av flere enkelteksponeringer gjennom tre ulike bredbåndsfiltre – total eksponeringstid er nesten en time for B (blått) og omtrent halvannen time for V (visuelt/grønt) og R (rødt). Synsfeltet er 34 x 33 bueminutter.

Fotnoter

[1] Abell-katalogen fra 1958 inneholdt opprinnelig 2712 galaksehoper. 1361 ekstra hoper ble lagt til i 1989. Abell lagde den imponerende katalogen ved å studere fotografiske plater av natthimmelen og lete etter områder som hadde flere galakser enn gjennomsnittet i noenlunde samme avstand fra oss.

[2] Ti prosent av en galaksehops masse består av en svært varm blanding av protoner og elektroner (plasma). Temperaturen kan være ti millioner grader eller mer, noe som gjør at den kan oppdages med røntgenteleskoper i bane rundt Jorda.

[3] Astronomene kaller slike forvrengninger for svak gravitasjonslinsing, i motsetning til sterk gravitasjonslinsing, som kjennetegnes av mer spektakulære fenomener som store buer, ringer og til og med to eller flere bilder av en og samme bakgrunnskilde.

[4] En studie av Abell 315 ved hjelp av svak gravitasjonslinsing ble publisert i forskningsjournalen Astronomy & Astrophysics i 2009 ("Weak lensing observations of potentially X-ray underluminous galaxy clusters" av J. Dietrich et al.).

[5] De blå, grønne eller røde strekene indikerer at hver asteroide er registrert gjennom et av de tre respektive fargefiltrene. Hver strek er sammensatt av flere mindre delstreker, som skyldes de ulike enkelteksponeringene som ble tatt i hvert av filtrene. Lengden på delstrekene kan brukes for å regne ut avstanden til asteroidene.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Henri Boffin
ESO, VLT Press Officer
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6222
Mob.: +49 174 515 43 24
E-post: hboffin@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1019 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1019no
Navn:Abell 315
Type:• Early Universe : Galaxy : Grouping : Cluster
• X - Galaxy Clusters
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

The Cluster of Galaxies Abell 315
The Cluster of Galaxies Abell 315
kun på engelsk
Around Abell 315
Around Abell 315
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on Abell 315
Zooming in on Abell 315
kun på engelsk

Se også