eso1021no — Pressemelding

En kosmisk zoo i Store magellanske sky

1 June 2010

Astronomer retter ofte teleskopene sine mot Store magellanske sky, en av de nærmeste nabogalaksene til Melkeveien, i sin søken etter å forstå universet. På dette spektakulære nye bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile bres et himmelsk menasjeri ut, bestående av forskjellige objekter og fenomener i en utvalgt del av Store magellanske sky, fra gigantiske kuleformede stjernehoper til rester fra voldsomme supernovaeksplosjoner. Disse fascinerende observasjonene danner grunnlag for et bredt spekter av forskningsprosjekter innenfor galakseutvikling og stjernenes liv og død.

Store magellanske sky, heretter forkortet SMS, er bare om lag 160 000 lysår unna vår egen Melkeveigalakse – veldig nær i kosmisk målestokk. Dette gjør galaksen til et meget verdifullt objekt ettersom den kan studeres i mye større detalj enn fjernere systemer. SMS ligger i stjernebildet Gullfisken på den sørlige himmelhalvkule og er et enkelt mål for ESOs observatorier i Chile. Den tilhører, sammen med vår egen galakse, en ansamling på noen få titalls galakser kalt Den lokale gruppe [1]. Massen til SMS er mindre enn en tidel av vår hjemgalakse og den strekker seg over kun 14 000 lysår, sammenlignet med Melkeveiens diameter på rundt 100 000 lysår. Astronomene definerer den som en irregulær dverggalakse [2]. Forskerne mener at galaksens uregelmessige form, kombinert med en stavlignende struktur av stjerner som går gjennom dens sentrum, kan tyde på at det er gravitasjonskrefter fra Melkeveien og et annet medlem av Den lokale gruppe, nemlig Lille magellanske sky, som har fordreid formen fra en klassisk stavspiral til dens nåværende, mer kaotiske utseende.

Dette nye bildet er en mosaikk av fire bilder fra Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Bildet dekker et himmelområde omtrent fire ganger større enn fullmånen. Det store synsfeltet til kameraet gjør det mulig å fange mange forskjellige objekter i SMS, selv om utsnittet bare utgjør en liten del av galaksen. Flere titalls hoper med unge stjerner kan sees, i tillegg til spor av glødende gasskyer. Mengder av svake stjerner fyller bildet fra kant til kant, og i bakgrunnen kan en skjelne andre galakser, mye lenger unna enn SMS selv.

Kulehoper inneholder alt fra noen hundretusener til flere millioner stjerner. De er bundet sammen av gravitasjonen til en mer eller mindre kuleformet ansamling på bare noen få lysår i diameter. Mange kulehoper kretser rundt Melkeveien, og de fleste er eldgamle, mer enn ti milliarder år, og inneholder hovedsakelig gamle røde stjerner. SMS har også kulehoper; en av disse kan sees som en oval stjernehop et stykke over og til høyre for midten av bildet. Denne svært massive kulehopen heter NGC 1978. I motsetning til de fleste andre kulehoper, antas NGC 1978 å være bare 3,5 milliarder år gammel. På grunn av tilstedeværelsen av et slik objekt i SMS, tror astronomene at denne galaksen har opplevd en mer nylig periode med aktiv stjernedannelse enn vår egen Melkeveigalakse.

I tillegg til å være en livlig region når det gjelder stjernefødsler, har SMS også frambrakt en rekke spektakulære stjernedødsfall i form av lyssterke supernovaeksplosjoner. Helt øverst til høyre i bildet kan man se levningene etter en slik supernova, en merkelig, pistrete sky med betegnelsen DEM L 190, også kalt N 49. Denne enorme skyen av glødende gass er den mest lyssterke supernovaresten i SMS. Størrelsen er omtrent 30 lysår. I sentrum, hvor stjernen en gang strålte, befinner det seg nå en såkalt magnetar, en nøytronstjerne med et ekstremt sterkt magnetfelt. I 1979 registrerte satellitter i omløp rundt Jorda for første gang et kraftig glimt av gammastråling, og kilden ble funnet å være overnevnte objekt. Hendelsen viste tydelig de ekstreme egenskapene til denne nye og eksotiske typen stjernelevninger.

Denne delen av Store magellanske sky er så tettpakket med stjernehoper og andre objekter at astronomer kan bruke hele karrierer på å utforske den. Med så mye aktivitet er det ikke vanskelig å forstå hvorfor astronomene er så ivrige etter å studere alle de fascinerende skapningene i denne himmelske zooen.

Fotnoter

[1] http://en.wikipedia.org/wiki/Local_Group

[2] http://en.wikipedia.org/wiki/Galaxy_morphological_classification

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 14 land: Belgia, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@astro.uio.no

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Richard Hook
ESO, Survey Telescopes PIO
Garching, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1021 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1021no
Navn:NGC 1978
Type:• Local Universe : Star : Grouping : Cluster : Globular
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Detailed view of a section of the Large Magellanic Cloud
Detailed view of a section of the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk
Detailed annotated view of a section of the Large Magellanic Cloud
Detailed annotated view of a section of the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk
Wide-field view of part of the Large Magellanic Cloud
Wide-field view of part of the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk
The entire Large Magellanic Cloud with annotations
The entire Large Magellanic Cloud with annotations
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on the Large Magellanic Cloud
Zooming in on the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk
Panning across part of the Large Magellanic Cloud
Panning across part of the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk

Se også