eso1107no — Pressemelding

NGC 247 og dens støvete skive

2 March 2011

Dette bildet, tatt med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser et vell av detaljer både i og bak den majestetiske spiralgalaksen NGC 247. Observert fra Jorda sees denne galaksen veldig på skrå, og forskere sier dette er årsaken til at avstanden har vært overestimert fram til nå.

Spiralgalaksen NGC 247 er en av de nærmeste spiralgalakser på den sørlige himmelhalvkule. På dette nye portrettet fra Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop i Chile, er tallrike enkeltstjerner i galaksen oppløst og en rekke rosaglødende hydrogenskyer, som markerer områder med aktiv stjernedannelse, kan sees langs de løst tvinnede og forrevne spiralarmene.

NGC 247 er medlem av Sculptorgruppen, en samling galakser omkring den lyssterke Sculptorgalaksen (NGC 253, se eso1025 og eso0902). Dette er den nærmeste galaksegruppen til Den lokale gruppe, som vår egen Melkevei tilhører, men å bestemme den nøyaktige avstanden til galaksene har likevel vist seg å være en utfordring.

For å måle avstanden fra Jorda til en nær galakse, er astronomene avhengige av en type variable stjerner kalt cepheider som de bruker som avstandsmarkører. Cepheider har to viktige egenskaper, nemlig at de er svært lyssterke og det faktum at lysstyrken deres varierer regelmessig. Verdien for perioden til disse variasjonene kan innsettes i en enkel matematisk likning som gir stjernens sanne lysstyrke – det astronomene kaller luminositet. Når dette tallet sammenliknes med den målte lysstyrken, kan man enkelt regne ut objektets avstand fra Jorda. Metoden er likevel ikke feilfri, og astronomene mener denne såkalte periode-luminositetsrelasjonen også avhenger av cepheidens kjemiske sammensetning.

Et annet problem er at noe av lyset fra en cepheide kan bli absorbert av kosmisk støv på vei til oss, noe som vil gjøre at den framstår svakere og derfor lenger unna enn det den egentlig er. Denne utfordringen gjelder ikke minst for NGC 247, som sees veldig på skrå. For å nå oss må lyset fra cepheidene passerer gjennom galaksens støvfylte skive.

Et team av astronomer holder for tiden på med å undersøke de faktorer som har betydning for disse komiske avstandsmarkørene. Studien har fått navnet Araucaria-prosjektet [1]. Teamet har allerede rapportert at NGC 247 er mer enn en million lysår nærmere Melkeveien enn tidligere antatt. Avstanden er nedjustert til litt over 11 millioner lysår.

I tillegg til selve hovedmotivet viser bildet en rekke andre galakser langt bortenfor NGC 247. Oppe til høyre ligger tre flotte spiralgalakser på linje, og spredt utover i bildet sees enda fjernere galakser – enkelte kan vi faktisk se lyse gjennom skiven til NGC 247.

Dette fargebildet er satt sammen av en rekke monokromatiske eksponeringer tatt over flere år gjennom blå, gulgrønne og røde filtre. I tillegg er bilder tatt med et filter som kun slipper gjennom stråling fra glødende hydrogengass, inkludert og farget rødt. Samlet eksponeringstid gjennom hvert filter er henholdsvis 20 timer, 19 timer, 25 minutter og 35 minutter.

Fotnoter

[1] Araucaria-prosjektet er et samarbeid mellom astronomer fra institusjoner i Chile, USA og Europa. Dataene kommer fra ESOs Very Large Telescope.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1107 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1107no
Navn:NGC 247
Type:• Local Universe : Galaxy : Type : Spiral
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope
Science data:2009ApJ...700.1141G

Bilder

Wide Field Imager view of the spiral galaxy NGC 247
Wide Field Imager view of the spiral galaxy NGC 247
kun på engelsk
NGC 247 in the constellation of Cetus
NGC 247 in the constellation of Cetus
kun på engelsk
Wide-field view of the sky around NGC 247
Wide-field view of the sky around NGC 247
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on the spiral galaxy NGC 247
Zooming in on the spiral galaxy NGC 247
kun på engelsk
Panning across the spiral galaxy NGC 247
Panning across the spiral galaxy NGC 247
kun på engelsk

Se også