eso1109no — Pressemelding

Stjernefødsel med dramatikk

Nyfødte stjerner skaper kaos på fødeklinikken

16 March 2011

Et nytt bilde fra ESOs Very Large Telescope gir et nærbilde av de dramatiske effektene nyfødte stjerner har på gassen og støvet de ble dannet fra. Stjernene selv er ikke synlige, men alt materialet de har slynget ut opp gjennom årene, har kollidert med de omliggende gass- og støvskyene og skapt et surrealistisk landskap av glødende buer, bobler og stråler.

Den stjernedannende regionen NGC 6729 tilhører en av de stjernefødestuene som er nærmest Jorda og dermed en av de mest studerte. Dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope viser et lite utsnitt av dette underlige og fascinerende himmelområdet (et vidvinkelbilde kan sees i her: eso1027). Dataene ble funnet i ESOs arkiver av Sergey Stepanenko i forbindelse med "Hidden Treasures"-konkurransen [1], der Sergeys versjon av NGC 6729 kom på en tredjeplass.

Stjerner dannes dypt inni molekylskyer og de tidligste utviklingsstadiene kan ikke studeres med teleskoper i synlig lys fordi støv blokkerer strålingen. Flere meget unge stjerner befinner seg oppe til venstre i dette bildet. Selv om de ikke kan sees direkte, domineres bildet av kaoset stjernene har skapt i deres nabolag. Jetstråler med materie som skyter vekk fra babystjernene med hastigheter på oppimot en million km/t, krasjer inn i den omliggende gassen og skaper enorme sjokkbølger. Sjokkbølgene får gassen til å lyse og danner dermed mystiske glødende buer og bobler kalt Herbig-Haro-objekter [2].

På dette bildet danner Herbig-Haro-objektene to linjer som markerer de sannsynlige retningene til materialet som er kastet vekk fra stjernene. Den ene starter i øvre venstre hjørne og ender opp i den lyssterke sirkulære gruppen av glødende bobler og buer helt nederst i bildet. Den andre starter også nær bildets øvre venstre hjørne og strekker seg mot bildets høyre kant, omtrent midt på. Den merkelige, sabelliknende strukturen oppe til venstre skyldes antakelig stjernelys som er reflektert fra støv, og er således ikke et Herbig-Haro-objekt.

Dette bildet i kunstige farger [3] er satt sammen av en rekke eksponeringer tatt med FORS1-instrumentet på ESOs Very Large Telescope. Bilder ble tatt gjennom to forskjellige filtre som kun slipper gjennom lys fra henholdsvis glødende hydrogen (vist med oransje farger) og glødende ionisert svovel (vist med blå farger). De forskjellige fargene vi ser i forskjellige deler av denne voldsomme stjernedannende regionen, avspeiler ulike fysiske forhold – for eksempel er hastigheten til det kolliderende materialet forholdsvis lav der hvor svovelgassen lyser sterkt (blå strukturer). Dette hjelper astronomene å forstå hva som foregår i dette dramatiske himmellandskapet.

Fotnoter

[1] ESOs "Hidden Treasures"-konkurranse i 2010 gav amatørastronomer muligheten til å lete i ESOs enorme astronomiske dataarkiver etter en godt gjemt diamant som trengte en omgang finsliping for å skinne. Deltagerne sendte inn nesten 100 bidrag og ti dyktige personer ble belønnet med flotte premier. Den samlede vinneren fikk en reise, med alle utgifter dekket, til ESOs Very Large Telescope på Paranal i Chile, verdens mest avanserte optiske teleskop. De ti vinnerne sendte samlet sett inn de tjue høyest rangerte bildene i konkurransen.

[2] Astronomene George Herbig og Guillermo Haro var ikke de første som oppdaget et av de objektene som nå bærer deres navn, men de var de første som inngående studerte spektrene til disse merkelige objektene. De fant ut at de ikke bare var klumper av gass og støv som reflekterte lys eller lyste på grunn av ultrafiolett stråling fra unge stjerner, men at det var snakk om en ny type objekter knyttet til utslynget materiale i områder med aktiv stjernedannelse.

[3] Både de ioniserte svovelatomene og hydrogenatomene i denne tåken sender ut rødt lys. For å se forskjell på dem er lyset fra svovelatomene gjengitt med blå farger på dette bildet.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1109 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1109no
Navn:NGC 6729
Type:• Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Close-up of the drama of star formation
Close-up of the drama of star formation
kun på engelsk
Star formation in the constellation of Corona Australis
Star formation in the constellation of Corona Australis
kun på engelsk
Close-up of the drama of star formation (annotated)
Close-up of the drama of star formation (annotated)
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on a stellar nursery in Corona Australis
Zooming in on a stellar nursery in Corona Australis
kun på engelsk

Se også