eso1111no — Pressemelding

Stjernedannelsens rosenrøde glød

30 March 2011

Den røde gasskyen på dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope er et område med glødende hydrogen som omgir stjernehopen NGC 371. Denne stjernefødestuen befinner seg i vår nabogalakse Lille magellanske sky.

Hovedmotivet på dette bildet kan kanskje for noen minne om en blodpøl. Men man burde tenke på liv og skapelse i stedet for død, ettersom slike regioner av ionisert hydrogen – kjent som HII-områder – er steder hvor det nylig har foregått heftig stjernedannelse. NGC 371, en åpen stjernehop omkranset av en stjernetåke, er et godt eksempel på dette. Stjernene i åpne hoper stammer alle fra det samme diffuse HII-område. Over tid går det meste av hydrogenet med til dannelsen av nye stjerner, noe som etterlater et skall av hydrogen, som her på dette bildet, sammen med en hop av varme unge stjerner.

Vertsgalaksen til NGC 371 er Lille magellanske sky, en dverggalakse kun 200 000 lysår borte. Den er en av Melkeveiens aller nærmeste nabogalakser. Lille magellanske sky inneholder dessuten stjerner i alle utviklingsstadier; fra de meget lyssterke stjernene i NGC 371 til supernovarester fra døde stjerner. De energiske ynglingene sender ut enorme mengder ultrafiolett stråling som får omliggende gass, slik som hydrogenrester fra tåken de ble dannet fra, til å lyse opp over store områder – gjerne flere hundre lysår i alle retninger. Fenomenet er fanget på vakkert vis på dette bildet tatt med FORS1-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT).

Åpne stjernehoper er på ingen måte sjeldne og det finnes mange flotte eksemplarer i vår egen Melkeveigalakse. NGC 371 er likevel av spesiell interesse fordi den inneholder et  overraskende stort antall variable stjerner. Dette er stjerner som endrer lysstyrke over tid. En spesielt interessant variabel stjernetype, kjent som sakte pulserende B-stjerner, kan brukes for å studere stjerners indre gjennom asteroseismologi [1], og flere slike er funnet i denne stjernehopen. Variable stjerner spiller en meget viktig rolle i astronomien: Enkelte typer er for eksempel avgjørende for å bestemme avstanden til fjerntliggende galakser og universets alder.

Dette bildet er basert på data funnet i ESOs arkiver av Manu Mejias i forbindelse med "Hidden Treasures"-konkurransen [2]. Tre av Manus bilder endte innenfor topp 20, og hans versjon av NGC 371 kom på en sjetteplass.

Fotnoter

[1] I asteroseismologi studerer man den indre oppbygningen til pulserende stjerner ved å se på de forskjellige frekvensene stjernene oscillerer med. Tilnærmingen er den samme som ved studier av Jordas indre, der man undersøker hvordan seismiske bølger fra jordskjelv brer seg gjennom planetens indre.

[2] ESOs "Hidden Treasures"-konkurranse i 2010 gav amatørastronomer muligheten til å lete i ESOs enorme astronomiske dataarkiver etter en godt gjemt diamant som trengte en omgang finsliping for å skinne. Deltagerne sendte inn nesten 100 bidrag og ti dyktige personer ble belønnet med flotte premier. Den samlede vinneren fikk en reise, med alle utgifter dekket, til ESOs Very Large Telescope på Paranal i Chile, verdens mest avanserte optiske teleskop. De ti vinnerne sendte samlet sett inn de tjue høyest rangerte bildene i konkurransen.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Press Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1111 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1111no
Navn:NGC 371
Type:• Local Universe : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:Very Large Telescope

Bilder

The star cluster and nebula NGC 371
The star cluster and nebula NGC 371
kun på engelsk
The star cluster and nebula NGC 371 in the constellation of Tucana
The star cluster and nebula NGC 371 in the constellation of Tucana
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on the cluster and nebula NGC 371
Zooming in on the cluster and nebula NGC 371
kun på engelsk

Se også