eso1117no — Pressemelding

VLT oppdaget lyssterk, men enslig superstjerne

25 May 2011

En isolert og ekstraordinært lyssterk stjerne, tilsvarende tre millioner soler, er oppdaget i en nærliggende galakse. Alle tidligere slike "superstjerner" er funnet i stjernehoper, men dette kosmiske fyrtårnet skinner i ensom prakt. Opprinnelsen til stjernen er mystisk: Ble den dannet i isolasjon eller kastet ut av en stjernehop? Begge mulighetene utfordrer astronomenes forståelse av hvordan stjerner fødes.

Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har et internasjonalt team av astronomer [1] studert stjernen VFTS 682 [2] i Store magellanske sky, en liten nabogalakse til Melkeveien. De analyserte lyset fra stjernen med FLAMES-instrumentet på VLT og beregnet massen til rundt 150 ganger Solas. Denne type stjerner har hittil bare blitt funnet i de overfylte sentrene til stjernehoper, men VFTS 682, derimot, holder seg for seg selv.

"Vi ble svært overrasket over å finne en så massiv stjerne alene og ikke i en rik stjernehop," bemerker Joachim Bestenlehner, hovedforfatteren av forskningsartikkelen og student ved Armagh-observatoriet i Nord-Irland. "Dens opphav er mystisk."

Stjernen ble oppdaget tidligere i en studie av de mest lyssterke stjernene i og omkring Tarantelltåken i Store magellanske sky. Den ligger i en stjernefødestue, et enormt område med gass, støv og unge stjerner, som er den mest aktive av alle slike stjernedannende regioner i alle galaksene tilhørende Den lokale gruppe [3]. I starten antok man at VFTS 682 var varm, ung og lyssterk, men ikke videre spesiell. Den nye studien med VLT har avdekket at en stor del av stjernens energi absorberes og spres av støvskyer før den kommer fram til Jorda. Stjernen sender dermed ut enda mer energi enn astronomene først trodde. Den er faktisk blant de mest lyssterke stjerner man kjenner til.

Rødt og infrarødt lys fra stjernen kommer seg gjennom støvet, mens det mer kortbølgede blå og grønne lyset spres og absorberes mer. Resultatet er at stjernen framstår rødlig, selv om den egentlig lyser med en klar blåhvit farge.

Ikke bare er VFTS 682 svært lyssterk, den er også særdeles varm. Overflatetemperaturen er om lag 50 000 grader Celsius [4]. Stjerner med slike uvanlige egenskaper kan ende sine liv som supernovaer i likhet med mer vanlige stjerner med høy masse, eller til og med som langvarige gammaglimt [5], universets aller mest energirike eksplosjoner.

Selv om VFTS 682 nå ligger alene, er den ikke så altfor langt unna den rikholdige stjernehopen RMC 136 (ofte bare kalt R136), som inneholder flere lignende "superstjerner" (eso1030) [6].

"De nye resultatene viser at VFTS 682 har en tilnærmet enegget tvilling i en av de mest lyssterke superstjernene i hjertet av hopen R136," forteller teammedlem Paco Najarro.

Kunne kanskje VFTS 682 blitt dannet i hopen og senere kastet ut? Slike "på rømmen"-stjerner har man flere eksempler på, men de er alle mye mindre enn VFTS 682. Hvis dette er tilfelle her, ville det vært veldig interessant å finne ut hvordan en så tung stjerne kunne blitt kastet ut av hopen som følge av gravitasjonell påvirkning fra andre medlemmer.

"Erfaringsmessig vet vi at de største og mest lyssterke stjerner har lettere for å dannes i rikholdige stjernehoper," tilføyer teammedlem Jorick Vink. "Og selv om det er mulig, er det vanskeligere å se for seg hvordan disse superstjernene kan bli til helt alene. Det er dette som gjør VFTS 682 til et så fascinerende objekt."

Fotnoter

[1] Analysen av VFTS 682 ble ledet av Jorick Vink, Götz Gräfener og Joachim Bestenlehner fra Armagh-observatoriet.

[2] VFTS er en forkortelse for "VLT-FLAMES Tarantula Survey", et observasjonsprogram ved ESO ledet av Christopher Evans ved UK Astronomy Technology Centre i Edinburgh i Storbritannia.

[3] Den lokale gruppe er en liten ansamling galakser som inkluderer Melkeveien, Andromedagalaksen, de magellanske skyer og mange andre, mindre galakser.

[4] Til sammenligning er overflatetemperaturen på Sola omkring 5500 grader Celsius.

[5] Gammaglimt (eng. Gamma-ray bursts) er blant de mest voldsomme begivenheter i universet, og den høyenergetiske strålingen de frigir kan registreres av teleskoper i rommet. Gammaglimt som varer lenger enn to sekunder kalles lange gammaglimt, mens de med kortere varighet defineres som korte. Lange gammaglimt er knyttet til massive, unge stjerner som eksploderer som supernovaer. Korte gammaglimt vet man mindre om, men de antas å stamme fra sammensmeltningen av to kompakte objekter, slik som nøytronstjerner.

[6] Hvis VFTS 682 befinner seg i samme avstand fra Jorda som R136, betyr det at den er omtrent 90 lysår fra sentrum av stjernehopen. Hvis avstandene er markant forskjellige, kan den ligge mye lenger unna hopen.

Mer informasjon

Denne studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Astronomy & Astrophysics med tittelen "The VLT-FLAMES Tarantula Survey III: A very massive star in apparent isolation from the massive cluster R136".

Forskerteamet består av Joachim M. Bestenlehner (Armagh Observatory, Storbritannia), Jorick S.Vink (Armagh), G. Gräfener (Armagh), F. Najarro (Centre of Astrobiology, Madrid, Spania), C. J. Evans (UK Astronomy Technology Centre, Edinburgh, Storbritannia), N. Bastian (Excellence Cluster Universe, Garching, Tyskland; University of Exeter, Storbritannia), A. Z. Bonanos (National Observatory of Athens, Hellas), E. Bressert (Exeter; ESO; Harvard Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), P. A. Crowther (University of Sheffield, Storbritannia), E. Doran (Sheffield), K. Friedrich (Argelander Institute, University of Bonn, Tyskland), V.Hénault-Brunet (University of Edinburgh, Storbritannia), A. Herrero (University of La Laguna, Tenerife, Spania; ESO), A. de Koter (University of Amsterdam; Utrecht University, Nederland), N. Langer (Argelander Institute), D. J. Lennon (ESA; Space Telescope Science Institute, Baltimore, USA), J. Maíz Apellániz (Institute of Astrophysics of Andalucia, Granada, Spania), H. Sana (University of Amsterdam), I. Soszynski (Warsaw University, Polen), og W. D. Taylor (University of Edinburgh).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESO har en ambisiøs dagsorden med fokus på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg, der hovedmålet er å gjøre viktige vitenskapelige oppdagelser. ESO har også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO bygget Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og VISTA, verdens største kartleggingsteleskop. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et såkalt ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på 42 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Joachim M. Bestenlehner
PhD Student
Armagh Observatory, Northern Ireland, UK
Tlf.: +44 28 3751 2961
Mob.: +44 75 9344 9888
E-post: jbl@arm.ac.uk

Dr Jorick S. Vink
Senior Research Astronomer
Armagh Observatory, Northern Ireland, UK
Tlf.: +44 28 3751 2971
Mob.: +44 79 7922 7817
E-post: jsv@arm.ac.uk

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 15 37 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1117 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1117no
Navn:VFTS 682
Type:• Local Universe : Star : Type : Wolf-Rayet
Facility:Very Large Telescope
Science data:2011A&A...530L..14B

Bilder

The brilliant star VFTS 682 in the Large Magellanic Cloud
The brilliant star VFTS 682 in the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk
The brilliant star VFTS 682 in the Large Magellanic Cloud (annotated)
The brilliant star VFTS 682 in the Large Magellanic Cloud (annotated)
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on the brilliant star VFTS 682 in the Large Magellanic Cloud
Zooming in on the brilliant star VFTS 682 in the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk

Se også