eso1126no — Pressemelding

VST ser på Leo-trioen – og enda lenger ut

27 July 2011

Et gigantisk bilde fra det nye VLT Survey Telescope (VST) og dets OmegaCAM-kamera ved ESOs Paranal-observatorium presenterer en trio av lyssterke galakser i stjernebildet Løven (Leo på latin). Spør man en astronom kan det dog være de svake objektene i bakgrunnen, og ikke forgrunnsgalaksene, som vekker størst interesse. VSTs skarpe bilder av disse lyssvake objektene viser hvilke egenskaper teleskopet og OmegaCAM har når det gjelder å kartlegge det fjerne univers.

VST [1] er det nyeste tilskuddet til ESOs Paranal-observatorium (eso1119). Det er et toppmoderne teleskop med et 2,6 meter stort hovedspeil og et enormt 268-megapikselkamera kalt OmegaCAM [2]. VST er designet for å kartlegge store himmelområder i synlig lys og er det største teleskopet i verden som er bygd utelukkende til dette formålet. Dette nye, store bildet av Leo-trioen demonstrerer den utmerkede kvaliteten på bildene fra VST og dets kamera.

Leo-trioen (Leo Triplet på engelsk) er en storslått gruppe vekselvirkende galakser omtrent 35 millioner lysår fra Jorda. All tre er spiralgalakser som vår egen Melkevei, selv om det kanskje ikke fremgår så tydelig på bildet fordi galaksenes skiver heller med ulike vinkler i forhold til synsretningen vår. NGC 3628, til venstre i bildet, sees rett fra kanten, med tette støvbånd langs galakseplanet. Messier-objektene M65 (oppe til høyre) og M66 (nede til høyre) er derimot orientert slik at spiralarmene kommer til syne.

Store teleskoper kan vanligvis bare studere en av galaksene av gangen (se f.eks. potw1026a og eso0338c), men VSTs synsfelt – dobbelt så bredt som to fullmåner – er stort nok til å romme alle de tre medlemmene i galaksegruppen på et og samme bilde. VST har også klart å fange et stort antall mye fjernere og svakere galakser, som framstår som små flekker i bakgrunnen.

I forgrunnen på dette nye bildet ser vi dessuten mange punktformede kilder av varierende lysstyrke. Dette er stjerner i vår egen galakse. En av VSTs vitenskapelige oppgaver er å lete etter meget lyssvake objekter i Melkeveien – eksempelvis brune dvergstjerner, planeter, nøytronstjerner og sorte hull. Disse objektene antas å være spredt rundt i vår galakses halo, men er ofte for svake til å kunne oppdages direkte selv med de største av dagens teleskoper. VST vil se etter ørsmå tegn, forårsaket av et eksotisk fenomen kalt mikrolinsing [3], for å indirekte oppdage disse særdeles lyssvake objektene og på den måten studere Melkeveiens halo.

Gjennom disse observasjonsprosjektene forventer man at VST vil øke vår forståelse av mørk materie, som man regner med er den største bestanddel av den galaktiske haloen. Astronomene forventer å finne ledetråder til den mørke materiens natur, og også den mørke energiens natur, gjennom VSTs mange himmelkartlegginger av det fjerne univers. Teleskopet vil oppdage fjerntliggende galaksehoper og kvasarer med høy rødforskyvning, noe som vil hjelpe forskerne å forstå det tidlige univers og gi svar på seiglivede og uavklarte spørsmål innen kosmologien.

VSTs bilde inneholder også spor etter mer "hjemlige" himmellegemer, nærmere bestemt asteroider i vårt eget solsystem. Disse flytter seg mellom hver enkelteksponering og framstår dermed som korte, fargede streker [4] på det sammensatte fargebildet. Minst ti kan skimtes her. Antall asteroider er spesielt høyt ettersom Løven er et stjernebilde i Dyrekretsen og således ligger i samme plan som solsystemet.

Det nye bildet er satt sammen av eksponeringer tatt gjennom tre forskjellige filtre. Lys som passerte gjennom et nær-infrarødt filter er gjengitt med rød farge, lys i den røde delen av spekteret gjengitt med grønn farge, og grønt lys gjengitt med magenta farge.

Fotnoter

[1] VST er et samarbeid mellom INAF Osservatorio Astronomico di Capodimonte i Napoli i Italia og ESO.

[2] OmegaCAM er designet og bygd av et konsortium bestående av institutter i Nederland, Tyskland og Italia, med betydelige bidrag fra ESO selv.

[3] Mikrolinsing er en type gravitasjonslinsing hvor tilstedeværelsen av et lyssvakt, men massivt objekt kan påvises ut fra effekten dets gravitasjon har på lys som kommer fra bakenforliggende stjerner. Hvis det lyssvake/usynlige objektet tilfeldigvis passerer nær synsretningen fra oss til en bakgrunnsstjerne, vil objektets gravitasjonsfelt avbøye lyset fra den fjerne stjernen. Dette kan gi en målbar midlertidig økning i stjernens lysstyrke. Siden fenomenet avhenger av at Jorda, objektet og en fjern bakgrunnsstjerne ligger bortimot perfekt på linje, noe som er sjeldent og helt tilfeldig, blir slike mikrolinsetilfeller vanligvis oppdaget i omfattende himmelkartlegginger som kan observere et stort antall potensielle bakgrunnsstjerner.

[4] Disse er enten grønne eller par av magenta/røde spor. Grunnen er at eksponeringene som er brukt for å lage den grønne fargekanalen i det endelige fargebildet, ble tatt på en annen natt enn eksponeringene som danner grunnlag for de røde og magenta fargene (disse ble tatt etter hverandre samme natt).

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Douglas Pierce-Price
ESO, Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6759
E-post: dpiercep@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1126 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1126no
Navn:Leo Triplet
Type:• Local Universe : Galaxy : Type : Interacting
Facility:VLT Survey Telescope

Bilder

VST’s view of the Leo Triplet and beyond
VST’s view of the Leo Triplet and beyond
kun på engelsk
The triplet of galaxies Messier 65, Messier 66 and NGC 3628 in the constellation of Leo
The triplet of galaxies Messier 65, Messier 66 and NGC 3628 in the constellation of Leo
kun på engelsk
Wide-field view of the sky around the Leo Triplet of galaxies
Wide-field view of the sky around the Leo Triplet of galaxies
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on the Leo Triplet of galaxies
Zooming in on the Leo Triplet of galaxies
kun på engelsk

Se også