eso1128no — Pressemelding

VISTA fant 96 stjernehoper gjemt bak kosmisk støv

ESOs infrarøde kartleggingsteleskop gransker stjernedannende regioner i Melkeveien

3 August 2011

Ved hjelp av det infrarøde kartleggingsteleskopet VISTA ved ESOs Paranal-observatorium har en internasjonal forskergruppe oppdaget 96 nye åpne stjernehoper skjult bak støv i Melkeveien. Disse små og lyssvake objektene var usynlige for tidligere himmelkartlegginger, men kunne ikke gjemme seg for de følsomme infrarøde detektorene til verdens største kartleggingsteleskop, som kan se gjennom støvet. Det er første gang man har funnet så mange lyssvake og små stjernehoper på en gang.

Oppdagelsen kommer bare et år etter starten av "Variables in the Via Lactea"-programmet (forkortet VVV), en av seks store offentlige kartleggingsprosjekter med det nye teleskopet. Studien vil bli presentert i detalj i journalen Astronomy & Astrophysics.

"Denne oppdagelsen viser hvilket potensial VISTA og VVV-kartleggingen har for å finne stjernehoper, spesielt de som gjemmer seg i støvete stjernedannende områder i Melkeveiens galakseskive. VVV går mye dypere enn andre kartlegginger," sier hovedforfatteren av forskningsartikkelen, Jura Borissova.

Størstedelen av stjerner med mer enn halvparten av Solas masse dannes i grupper, såkalte åpne stjernehoper. Disse hopene er galaksenes byggesteiner og er avgjørende for dannelsen og utviklingen til galakser som vår egen. Stjernehoper blir imidlertid til i meget støvfylte regioner, som sprer og absorberer mye av det synlige lyset de unge stjernene sender ut. Det gjør dem usynlige for de fleste himmelkartlegginger, men ikke for det 4,1 meter store infrarøde VISTA-teleskopet.

"For å følge dannelsen av de yngste stjernehopene konsentrerte vi søket mot kjente stjernedannende regioner. I områder som framstod tomme i tidligere observasjoner gjort i synlig lys, oppdaget VISTAs følsomme infrarøde kamera en rekke nye objekter," forteller Dante Minniti, lederen for VVV-programmet.

Med nøye tilpassede dataprogrammer var astronomene i stand til å fjerne forgrunnsstjernene som lå foran hver hop, slik at de kunne telle hvor mange stjerner som faktisk tilhørte de forskjellige hopene. Etterpå sjekket de bildene visuelt og målte hopens størrelse. For de mer befolkede stjernehopene beregnet astronomene også andre egenskaper, deriblant avstand, alder og hvor mye rødere stjernelyset har blitt som følge av alt støvet mellom hopen og oss.

"Vi fant at flesteparten av hopene var veldig små og bare inneholdt rundt 10–20 stjerner. Sammenlignet med en typisk åpen stjernehop er dette svært lyssvake og kompakte objekter. Støvet foran de nyoppdagede hopene gjør at de framstår mellom 10 000 og 100 millioner ganger svakere i synlig lys. Det er ikke rart de ikke er blitt oppdaget tidligere," forklarer teammedlem Radostin Kurtev.

Siden oldtiden er kun 2500 åpne stjernehoper oppdaget i Melkeveien, men astronomene estimerer at det kan finnes så mange som 30 000 som fortsatt gjemmer seg bak støv og gass. Lyssterke og store åpne hoper er enkle å få øye på. Dette er første gang man har oppdaget et så stort antall lyssvake og små stjernehoper på en gang.

Det er godt mulig disse 96 nye åpne stjernehopene bare er toppen av isfjellet. "Vi har bare så vidt begynt å ta i bruk mer sofistikerte automatiske dataprogrammer i letingen etter mindre konsentrerte og eldre hoper. Jeg er sikker på at vi kommer til å finne mange flere innen kort tid," sier Borissova avslutningsvis.

Fotnoter

[1] Siden 2010 har VVV-programmet (forkortelse for "VISTA Variables in the Via Lactea") gjennomsøkt Melkeveiens sentrale regioner og den sørlige delen av galakseskiven i infrarødt lys. Programmet er tildelt 1929 timer observasjonstid over en periode på fem år. Via Lactea er det latinske navnet på Melkeveien.

Mer informasjon

Denne studien presenteres i en forskningsartikkel med tittelen "New Galactic Star Clusters in the VVV Survey" i journalen Astronomy & Astrophysics.

Forskerteamet består av J. Borissova (Universidad de Valparaíso, Chile), C. Bonatto (Universidade Federal do Rio Grande do Sul, Brasil), R. Kurtev (Universidad de Valparaíso), J. R. A. Clarke (Universidad de Valparaíso), F. Peñaloza (Universidad de Valparaíso), S. E. Sale (Universidad de Valparaíso; Pontificia Universidad Católica, Chile), D. Minniti (Pontificia Universidad Católica, Chile), J. Alonso-García (Pontificia Universidad Católica), E. Artigau (Département de Physique and Observatoire du Mont Mégantic, Université de Montréal, Canada), R. Barbá (Universidad de La Serena, Chile), E. Bica (Universidade Federal do Rio Grande do Sul), G. L. Baume (Instituto de Astrofísica de La Plata, Argentina), M. Catelan (Pontificia Universidad Católica), A. N. Chenè (Universidad de Valparaíso; Universidad de Concepción, Chile), B. Dias (Universidade de Sao Paulo, Brasil), S. L. Folkes (Universidad de Valparaíso), D. Froebrich (The University of Kent, Storbritannia), D. Geisler (Universidad de Concepción), R. de Grijs (Peking University, China; Kyung Hee University, Korea), M. M. Hanson (University of Cincinnati), M. Hempel (Pontificia Universidad Católica), V. D. Ivanov (European Southern Observatory), M. S. N. Kumar (Universidade do Porto; Portugal), P. Lucas (University of Hertfordshire, Storbritannia), F. Mauro (Universidad de Concepción), C. Moni Bidin (Universidad de Concepción), M. Rejkuba (European Southern Observatory), R. K. Saito (Pontificia Universidad Católica), M. Tamura National Astronomical Observatory of Japan, Japan), og I. Toledo (Pontificia Universidad Católica).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Jura Borissova
Universidad de Valparaíso
Valparaíso, Chile
Tlf.: +56 32 299 5550
Mob.: +56 9 82454638
E-post: jura.borissova@uv.cl

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1128 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1128no
Navn:VVV Survey
Type:• Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy
Science data:2011A&A...532A.131B

Bilder

VISTA Finds Star Clusters Galore
VISTA Finds Star Clusters Galore
kun på engelsk

Se også