eso1133no — Pressemelding

Unge stjerner i rampelyset

7 September 2011

ESOs New Technology Telescope har tatt et storslått bilde av den åpne hopen NGC 2100. Denne vakre stjernehopen er omkring 15 millioner år gammel og ligger i Store magellanske sky, en satellittgalakse til Melkeveien. Hopen omgis av lysende gass fra den nærliggende Tarantelltåken.

Stjernetittere overser ofte NGC 2100 siden den ligger så nær den imponerende Tarantelltåken (eso0650) og superstjernehopen RMC 136 (eso1030). Den lysende gassen i Tarantelltåken prøver til og med å stjele oppmerksomheten på dette nye bildet – de sterke blå og røde fargene kommer fra gass i utkanten av stjernetåken. Bildet er laget ut fra eksponeringer tatt gjennom flere fargefiltre med EMMI-instrumentet [1] på New Technology Telescope (NTT) ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Stjernene gjengis med naturlige farger, mens lyset fra ionisert hydrogen og oksygen er observert gjennom spesialfiltre og gjengitt med henholdsvis røde og blå farger.

Fargene stjernetåker lyser med, avhenger av temperaturen til stjernene som tilfører energi til gassen og får den til å gløde. Over og til høyre for dette bildeutsnittet finner vi en rekke varme, unge stjerner som tilhører superstjernehopen RMC 136 i Tarantelltåken. Disse er så kraftige at de får oksygenet i gassen til å lyse [2], jf. det blå tåkeområdet i bildets øvre halvdel. Nedenfor NGC 2100 tyder den røde fargen på en av to ting: enten er området så langt unna RMC 136 at dens intense stjerner ikke klarer å påvirke gassen, eller så er denne regionen dominert av kjøligere og eldre stjerner som bare er i stand til å ionisere hydrogen. Stjernene i NGC 2100 er eldre og utstråler mindre energi, og har derfor ingen lysende tåkeområder tilknyttet seg.

Stjernehoper er ansamlinger av stjerner som ble dannet noenlunde samtidig fra den samme gass- og støvskyen. Stjernene med størst masse synes å dannes i midten av hopen, mens de mindre massive er mest tallrike i de ytre delene. Dette, sammen med det faktum at konsentrasjonen av stjerner er større i midten, gjør at senteret i en stjernehop lyser sterkere enn utkantene.

NGC 2100 er en åpen hop, noe som betyr at dens stjerner er forholdsvis løst bundet gravitasjonsmessig sett. Slike hoper eksisterer gjerne bare i noen titalls eller hundretalls millioner år, da de gradvis løses opp på grunn av gravitasjonelle vekselvirkninger med andre objekter. Kulehoper, som for et utrenet øye kan minne om åpne hoper, inneholder mange flere gamle stjerner og er gravitasjonsmessig mye tettere bundet sammen. Deres levetid er derfor mye lengre – mange kulehoper er nesten like gamle som selve universet. Selv om NGC 2100 er noe eldre enn sine naboer i Store magellanske sky, er den likevel for ungdom å regne sammenlignet med mange andre stjernehoper.

Det nye bildet av denne "glemte" unge stjernehopen er basert på data som David Roma gravde fram fra ESO-arkivene da han deltok i ESOs astrofotokonkurranse "Hidden Treasures" i 2010 [3].

Fotnoter

[1] EMMI står for ESO Multi Mode Instrument. Kameraet kan ta både bilder og spektra.

[2] Mesteparten av lyset fra glødende oksygengass kommer fra atomer som har mistet to elektroner. Den karakteristiske strålingen er svært vanlig i stjernetåker, men var et mysterium for tidlige astronomer som analyserte spektra. I begynnelsen trodde man strålingen stammet fra et nytt grunnstoff, som ble gitt navnet nebulium (avledet av "nebula", det engelske ordet for stjernetåke). 

[3] ESOs "Hidden Treasures"-konkurranse i 2010 gav amatørastronomer muligheten til å lete i ESOs enorme astronomiske dataarkiver etter en godt gjemt diamant som trengte en omgang finsliping for å skinne. Les mer om konkurransen i pressemeldingen eso1102 og på http://www.eso.org/public/events/hiddentreasures/.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1133 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1133no
Navn:Large Magellanic Cloud, LMC, NGC 2100
Type:• Local Universe : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:New Technology Telescope

Bilder

The star cluster NGC 2100 in the Large Magellanic Cloud
The star cluster NGC 2100 in the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk
The star cluster NGC 2100 in the constellation of Dorado
The star cluster NGC 2100 in the constellation of Dorado
kun på engelsk
The star cluster NGC 2100 in context
The star cluster NGC 2100 in context
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on the star cluster NGC 2100 in the Large Magellanic Cloud
Zooming in on the star cluster NGC 2100 in the Large Magellanic Cloud
kun på engelsk

Se også