eso1201no — Pressemelding

Omegatåkens røykfylte, lyserøde kjerne

4 January 2012

Et nytt bilde av Omegatåken, tatt med ESOs Very Large Telescope (VLT), er et av de skarpeste som noensinne er tatt fra bakken. Det viser de støvete, rosafargede sentrale delene til denne berømte stjernefødestuen og avdekker utrolige detaljer i dette kosmiske landskapet av gasskyer, støv og nyfødte stjerner.

Den fargerike gassen og det mørke støvet i Omegatåken utgjør råmaterialet for dannelsen av den neste generasjon stjerner. I dette utsnittet lyses tåken opp av nye, lyssterke, blåhvite stjerner, mens tåkens røyklignende støvskyer sees i silhuett mot den glødende gassen. De dominerende rødfargene i denne delen av tåkelandskapet stammer fra hydrogengass som lyser under påvirkning av den intense ultrafiolette strålingen fra de varme, unge stjernene i nabolaget.

Omegatåken har gått under mange navn, avhengig av når den ble observert og hva de ulike observatørene mente den lignet på. Andre kallenavn er Svanetåken, Hesteskotåken og til og med Hummertåken. Objektet har blitt tildelt de offisielle katalognavnene Messier 17 (M17) og NGC 6618. Stjernetåken ligger om lag 6500 lysår unna, i stjernebildet Skytten, og er et populært mål for både amatørastronomer og forskere. Denne lysende gass- og støvregionen er en av de yngste og mest aktive stjernefødestuene for massive stjerner i Melkeveien.

Dette bildet ble tatt med FORS-instrumentet (FOcal Reducer and Spectrograph) på Antu, et av de fire store teleskopene som utgjør Very Large Telescope (VLT). I tillegg til det enorme teleskopet bidro svært rolig luft under observasjonene, tross noe skyer, til at bildet ble så skarpt og detaljert [1]. Det nye bildet er blant de skarpeste av denne delen av Omegatåken som noensinne er tatt med et bakkebasert teleskop.

Bildet er for øvrig et av de første som er laget i forbindelse med ESOs nye Cosmic Gems-program [2].

Fotnoter

[1] "Seeingen" – en engelsk betegnelse astronomene bruker for å angi hvor mye jordatmosfæren forringer bildekvaliteten – var svært god den natten observasjonene ble utført. Et vanlig mål på seeingen er den tilsynelatende diameteren til en stjerne når en ser den gjennom et teleskop. I dette tilfellet var seeingen kun 0,45 buesekunder. En så lav verdi betyr at lyset fra stjernene bare blir litt sløret og forstyrret av å gå gjennom jordatmosfæren.

[2] Hensikten med ESOs Cosmic Gems-program er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet behøver bare små mengder observasjonstid, som kombinert med ellers uutnyttede perioder i teleskopenes tidsskjema minimerer innvirkningen på de vitenskapelige observasjonene. Alle data gjøres dessuten tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, England, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1201 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1201no
Navn:M 17, Messier 17, NGC 6618, Omega Nebula
Facility:Very Large Telescope

Bilder

The smoky pink core of the Omega Nebula
The smoky pink core of the Omega Nebula
kun på engelsk

Videoer

Zooming in on the Omega Nebula
Zooming in on the Omega Nebula
kun på engelsk

Se også