eso1205no — Pressemelding

Helixtåken i nye farger

19 January 2012

ESOs VISTA-teleskop ved Paranal-observatoriet i Chile har tatt et slående nytt bilde av Helixtåken. Det infrarøde bildet avslører tråder av kald gass som ikke kan sees på bilder tatt i synlig lys, og bringer dessuten en rik bakgrunn av stjerner og galakser fram i lyset.

Helixtåken er en av de nærmeste og mest bemerkelsesverdige planetariske tåker [1] astronomene kjenner til. Den befinner seg i stjernebildet Vannmannen, om lag 700 lysår unna Jorda. Dette merkelige objektet ble dannet da en stjerne som Sola var i sine siste livsstadier. Ute av stand til å holde på sine ytre lag, kastet stjernen sakte av seg gasskall som etter hvert dannet stjernetåken. Stjernen selv er nå i ferd med å bli en hvit dverg og kan sees som den lille, blå prikken midt i tåkeringen.

Stjernetåken er et komplekst objekt bestående av støv, ionisert materiale og molekylær gass ordnet i et vakkert og innviklet blomsterlignende mønster. Gassen lyser under påvirkning av den intense ultrafiolette strålingen fra den hete stjernen i midten.

Helixtåkens hovedring er omtrent to lysår i diameter, tilsvarende rundt halvparten av avstanden mellom Sola og den nærmeste nabostjernen. Men tåkematerialet er spredt minst fire lysår fra sentrum, noe som er tydelig på dette infrarøde portrettet hvor rødglødende molekylær gass kan sees over nesten hele bildet.

Lyset fra den tynne, spredte gassen er ikke så enkel å få øye på i synlig lys. VISTAs kamera er imidlertid spesielt følsomt overfor infrarødt lys og fanger dette lett. Det 4,1 meter store teleskopet har også fått med en imponerende samling bakgrunnsstjerner og -galakser.

VISTA-teleskopets skarpe syn avdekker også små detaljer i tåkens ringer. Det infrarøde bildet lar astronomene studere blant annet hvordan den kaldere, molekylære gassen er fordelt. Materialet har samlet seg i trådlignende strukturer som strekker seg ut fra senteret, og det hele minner om et storslått kosmisk fyrverkeri. 

Selv om de kan virke små er disse trådene av molekylær hydrogengass, også kjent som  kometknuter (eng. cometary knots), omtrent på størrelse med vårt eget solsystem. Molekylene inni dem er i stand til å overleve den høyenergetiske strålingen fra den døende stjernen i midten nettopp fordi de klumper seg sammen i disse knutene, som på sin side skjermes av omliggende støv og molekylær gass. Man vet enda ikke helt hvordan disse kometknuter har oppstått.

Fotnoter

[1] Planetariske tåker har ikke noe med planeter å gjøre. Det forvirrende navnet oppstod fordi mange av dem kan se ut som små, lyssterke skiver når de observeres visuelt, og dermed ligne de ytre planetene i solsystemet, slik som Uranus og Neptun. Helixtåken, med det offisielle katalognummeret NGC 7293, er uvanlig i og med at den framstår veldig stor, men også lyssvak, når man ser den gjennom et lite teleskop.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

• Bilder av VISTA

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: j.e.ovaldsen@astro.uio.no

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
Mob.: +47 99 59 88 00
E-post: ajaunsen@gmail.com

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1205 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.