eso1213no — Pressemelding

VISTA ser dypt inn i kosmos

Et vell nye infrarøde data tilgjengelig for astronomene

21 March 2012

ESOs VISTA-teleskop har levert det dypeste vidvinkelbilde som noensinne er tatt av himmelen i infrarødt lys. Dette nye bildet av en lite iøynefallende himmelflekk kommer fra UltraVISTA-kartleggingen og avdekker mer enn 200 000 galakser. Det inngår i en enorm samling ferdig-prosesserte bilder fra alle VISTA-kartleggingene, som ESO nå gjør tilgjengelig for astronomer verden over. UltraVISTA er en skattekiste som allerede brukes i mange forskjellige forskningsprosjekter, deriblant studier av fjerne galakser i det tidlige univers.

ESOs VISTA-teleskop har observert samme himmelområde gjentatte ganger for sakte, men sikkert å samle det særdeles svake lyset fra de fjerneste galaksene. Mer enn seks tusen enkelteksponeringer, tatt gjennom fem ulike fargefiltre og med en samlet effektiv eksponeringstid på 55 timer, er kombinert for å lage dette bildet. Det inngår i UltraVISTA-kartleggingen og er det dypeste [1] infrarøde bilde som noensinne er tatt av et såpass stort himmelutsnitt.

VISTA-teleskopet ved ESOs Paranal-observatorium i Chile er verdens største kartleggingsteleskop og dessuten det kraftigste infrarøde kartleggingsteleskop som finnes. Siden det ble satt i drift i 2009 (eso0949) har mesteparten av observasjonstiden gått til offentlige kartlegginger. Noen av dem har fokusert på små himmelområder, mens andre har undersøkt større deler av den sørlige nattehimmel. UltraVISTA-kartleggingen har tatt for seg det såkalte COSMOS-feltet ([2], eso1124, heic0701), tilsynelatende et nesten tomt område av himmelen som allerede er blitt nøye studert med en rekke andre teleskoper, inkludert Romteleskopet Hubble [3]. UltraVISTA er den desidert dypeste av de seks kartleggingene med VISTA og avslører derfor de mest lyssvake objektene.

Dataene fra de ulike VISTA-kartleggingene – totalt mer enn 6 terabyte med bilder – prosesseres i datasentra i Storbritannia, foruten UltraVISTA, som behandles i Frankrike. Etterpå innlemmes de ferdige dataene i ESOs vitenskapsarkiv og gjøres tilgjengelig for astronomer verden over.

Ved første øyekast virker UltraVISTA-bildet ikke spesielt bemerkelsesverdig. Man ser noen få klare stjerner og en del svake lysprikker. Men faktum er at så å si alle de lyssvake objektene ikke er stjerner i Melkeveien, men svært fjerne galakser som hver og en inneholder milliarder av stjerner. Zoomer man inn på det ekstremt høyoppløste bildet, ser man flere og flere av dem. Totalt rommer bildet mer enn 200 000 galakser.

Universets utvidelse gjør at lyset fra fjerne objekter forskyves mot lengre (dvs. rødere) bølgelengder – det rødforskyves, som astronomene sier. Stjernelys som kommer fra de fjerneste galaksene vi kan observere, faller derfor hovedsakelig i den infrarøde delen av spekteret når det ankommer Jorda. På grunn av sin høye følsomhet for infrarød stråling og sitt store synsfelt er VISTA-teleskopet et perfekt redskap for å oppdage fjerne galakser i det tidlige univers. Ved å studere galakser med økende rødforskyvning i suksessivt større avstander, kan astronomene dessuten lære hvordan galaksene har utviklet seg gjennom universets historie.

Grundige undersøkelser av bildet avdekker flere titusener av tidligere ukjente rødlige objekter som ligger spredt innimellom de mer tallrike kremfargede galaksene. De fleste av disse er svært fjerne galakser som sees slik de var da universets alder bare var en liten brøkdel av det den er nå. Foreløpige analyser av UltraVISTA-bildene og bilder fra andre teleskoper har avdekket en rekke galakser hvis lys ble sendt ut da universet var mindre enn en milliard år gammelt, ja i noen tilfeller enda yngre.

Selv om dette UltraVISTA-bildet allerede er det dypeste infrarøde bilde i sin størrelsesklasse, vil observasjonene fortsette. Det endelige resultatet kommer om noen år og vil være betydelig dypere.

Himmelkartlegginger er av stor betydning for astronomien. ESO har satt i gang et prosjekt [4] for å sikre at de rike datamengdene fra både VISTA og kompanjongen VLT Survey Telescope (VST, eso1119), som observerer i synlig lys, vil være lett tilgjengelige for dagens så vel som framtidens astronomer.

Fotnoter

[1] Astronomer bruker ordet dyp i forbindelse med bilder med svært lang eksponeringstid og som derfor kan fange opp svært lyssvake objekter. Vanligvis tas en rekke kortere eksponeringer, som senere kombineres digitalt til ett bilde.

[2] UltraVISTA har avbildet COSMOS-feltet i stjernebildet Sekstanten. Dette himmelområdet er nøye kartlagt med en rekke teleskoper, og det enorme datamaterialet kan derfor brukes i mange forskjellige undersøkelser. UltraVISTA dekker 1,5 kvadratgrader på himmelkulen. Arealet tilsvarer om lag åtte fullmåner og er litt mindre enn hele COSMOS-feltet.

[3] De nye UltraVISTA-observasjonene står for de virkelig dype infrarøde observasjonene av COSMOS-feltet, og komplementerer observasjoner gjort på andre bølgelengder med andre teleskoper både på bakken og i rommet.

[4] Dataene fra ESOs teleskoper strømmer vanligvis rett inn i et stort digitalt arkiv. Men et nytt initiativ kalt Phase 3 samler inn prosesserte ESO-data som er klare til bruk, fra forskergrupper rundt om i Europa og gjør dem tilgjengelige for interesserte astronomer. Prosessering av store astronomiske bilder, slik som de fra kartleggingsteleskoper, er utfordrende og krever massive dataressurser og spesialkompetanse innenfor IT. For at astronomimiljøene verden rundt skal kunne nyttiggjøre seg dataene best mulig er det derfor en stor fordel å kunne ta i bruk ferdig-prosesserte, veldokumenterte og uniforme data snarere enn rådata rett fra teleskopene.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

James S. Dunlop
Institute for Astronomy, University of Edinburgh, Royal Observatory
Edinburgh, UK
Tlf.: +44 131 668 8477
E-post: jsd@roe.ac.uk

Marijn Franx
Leiden Observatory
Leiden, Netherlands
Tlf.: +31 71 527 5870
E-post: franx@strw.leidenuniv.nl

Johan Fynbo
Dark Cosmology Centre, University of Copenhagen
Copenhagen, Denmark
Tlf.: +45 3532 5983
E-post: jfynbo@dark-cosmology.dk

Olivier Le Fèvre
Laboratoire d'Astrophysique de Marseille
Marseille, France
Tlf.: +33 4 91 05 59 85
E-post: Olivier.LeFevre@oamp.fr

Henry Joy McCracken
Institut d'astrophysique de Paris
Paris, France
E-post: hjmcc@iap.fr

Magda Arnaboldi
ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6599
E-post: marnabol@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1213 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1213no
Navn:COSMOS Field
Type:• Early Universe : Cosmology : Morphology : Deep Field
• X - Cosmology
• X - Survey Telescopes
Facility:Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy

Bilder

VISTA ser dypt inn i kosmos
VISTA ser dypt inn i kosmos
Høydepunkter fra VISTAs dype infrarøde bilde av COSMOS-feltet
Høydepunkter fra VISTAs dype infrarøde bilde av COSMOS-feltet
COSMOS-feltet i stjernebildet Sekstanten
COSMOS-feltet i stjernebildet Sekstanten
Vidvinkelbilde i synlig lys av COSMOS-feltet
Vidvinkelbilde i synlig lys av COSMOS-feltet

Videoer

Zoom inn i VISTAs dype bilde av COSMOS-feltet
Zoom inn i VISTAs dype bilde av COSMOS-feltet
Panorering over VISTAs dype bilde av COSMOS-feltet
Panorering over VISTAs dype bilde av COSMOS-feltet

Se også