eso1220no — Pressemelding

VISTA observerer en gigantisk ball av stjerner

9 May 2012

Et nytt bilde av Messier 55 fra det infrarøde kartleggingsteleskopet VISTA viser titusenvis av stjerner klumpet sammen som en sverm av bier. I tillegg til å være samlet innenfor et forholdsvis lite område, er disse stjernene også blant universets eldste. Astronomer studerer gamle kulehoper som Messier 55 for å lære mer om hvordan galakser utvikler seg og stjerner eldes.

Kulehoper holdes sammen av gravitasjonen i en kompakt, kulerundt form. I Messier 55 er stjernene virkelig nære naboer: Omkring hundre tusen stjerner holder til innenfor et sfærisk volum med diameter på kun 25 ganger avstanden mellom Sola og dens nærmeste stjerne, Proxima Centauri.

Vi kjenner til om lag 160 kulehoper som kretser rundt galaksen vår, Melkeveien. Flesteparten sees i retning av galaksens sentrum. De to seneste oppdagelsene ble gjort med VISTA-teleskopet og offentliggjort for ikke lenge siden (eso1141). De største galaksene kan ha tusenvis av disse rike stjerneansamlingene i kretsløp rundt seg.

Observasjoner av stjernene i kulehopene avslører at de ble dannet fra samme gassky og omtrent på samme tid – mer enn 10 milliarder år siden. Siden slike stjerner ble født bare noen få milliarder år etter Big Bang, var nesten all den tilgjengelige gassen den enkleste, letteste og mest vanlige i kosmos, nemlig hydrogen. I tillegg kom en liten andel helium og veldig små mengder tyngre grunnstoffer som oksygen og nitrogen.

Siden kulehopenes medlemmer er laget hovedsakelig av hydrogen, skiller de seg fra stjerner som er født i senere epoker, slik vår egen sol, som er beriket med tyngre grunnstoffer dannet i tidligere stjernegenerasjoner. Sola ble tent for rundt 4,6 milliarder år siden, så den er bare omkring halvparten så gammel som stjernene i de fleste kulehoper. Den kjemiske sammensetningen i skyen Sola ble dannet fra, gjenspeiles i mengden av de forskjellige grunnstoffer som finnes i solsystemet vårt – i asteroider, i planetene og i våre egne kropper.

Stjernetittere kan finne Messier 55 i stjernebildet Skytten. Den påfallende store stjernehopen er nesten to tredeler så bred som fullmånen på himmelen. Den er veldig lett å få øye på i et lite teleskop, selv om den befinner seg ca. 17 000 lysår unna oss.

Det var den franske astronomen Nicolas Louis de Lacaille som rundt 1752 først beskrev denne stjernegruppen. En annen fransk astronom, Charles Messier, inkluderte omtrent 26 år senere hopen som nummer 55 i sin etter hvert berømte astronomiske katalog. Objektet inngår også som NGC 6809 i New General Catalogue, en mye brukt og betydelig mer omfattende astronomisk katalog produsert på slutten av 1800-tallet.

Dette nye bildet er tatt i infrarødt lys med det 4,1 meter store VISTA-teleskopet (Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy, se eso0949) ved ESOs Paranal-observatorium i det nordlige Chile.

I tillegg til Messier 55 rommer VISTA-bildet også en rekke galakser, som selvsagt ligger langt bortenfor stjernehopen. En spesielt iøynefallende galakse, som sees rett fra kanten, finner du litt ovenfor og til høyre for midten av bildet.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1220 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1220no
Navn:Messier 55
Type:• Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Globular
Facility:Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy

Bilder

VISTAs infrarøde bilde av kulehopen Messier 55
VISTAs infrarøde bilde av kulehopen Messier 55
Kulehopen Messier 55 i stjernebildet Skytten
Kulehopen Messier 55 i stjernebildet Skytten
Vidvinkelbilde av himmelen rundt kulehopen Messier 55
Vidvinkelbilde av himmelen rundt kulehopen Messier 55

Videoer

Zoom inn på kulehopen Messier 55
Zoom inn på kulehopen Messier 55
Panorering over VISTAs infrarøde bilde av kulehopen Messier 55
Panorering over VISTAs infrarøde bilde av kulehopen Messier 55

Se også