eso1221no — Pressemelding

Langtidseksponering av den merkelige galaksen Centaurus A

16 May 2012

Den underlige galaksen Centaurus A er nylig blitt avbildet med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Med en samlet eksponeringstid på over 50 timer er dette sannsynligvis det dypeste bildet som noensinne er tatt av dette rare og spektakulære objektet.

Centaurus A, også kjent som NGC 5128 [1], er en besynderlig og massiv elliptisk galakse med et supermassivt sort hull i sitt hjerte. Den ligger om lag 12 millioner lysår unna, i stjernebildet Kentauren på den sørlige himmelhalvkule, og er himmelens kraftigste galakse på radiobølgelengder. Astronomene tror den kraftige radiostrålingen, den lyssterke kjernen og jetstrålene med høyenergiske partikler som skyter ut av galaksesenteret, produseres av et sort hull med masse tilsvarende 100 millioner soler.  Enorme energimengder frigjøres når materiale i de tette, sentrale delene av galaksen faller inn mot det sorte hullet i midten.

På dette bildet fra Wide Field Imager-instrumentet (WFI) kan vi ane galaksens elliptiske natur, jf. den avlange formen som de ytre, lyssvake delene danner. Det diffuse lyset som fyller mesteparten av bildet, kommer fra flere hundre milliarder av kalde og gamle stjerner. I motsetning til de fleste elliptiske galakser er Centaurus A's glatte form forstyrret av et bredt og usammenhengende mørkt bånd som tilslører galaksens sentrum.

Det mørke båndet inneholder store mengder gass, støv og unge stjerner. Lyssterke unge stjernehoper og rødlysende, stjernedannende hydrogenskyer gløder langs båndets kanter oppe til høyre og nede til venstre, mens flere store støvskyer ytterst i båndet sees i silhuett mot stjernebakgrunnen. Disse egenskapene, samt den kraftige radiostrålingen, er sterke bevis for at Centaurus A er et resultat av at to galakser for lenge siden kolliderte og smeltet sammen. Det støvfylte båndet er trolig restene av en spiralgalakse som er revet i filler av gravitasjonskreftene til den elliptiske kjempegalaksen.

De nye dataene fra WFI inkluderer lange eksponeringer gjennom røde, grønne og blå filtre, i tillegg til filtre som er spesialdesignet for bare å slippe gjennom lyset fra glødende hydrogen og oksygen. Sistnevnte hjelper oss å få øye på de optiske jetene ("jets" på engelsk) omkring Centaurus A. Disse var bare så vidt synlig på et tidligere bilde fra samme instrument (eso0315a).

Fra galaksen og opp mot bildets venstre hjørne strekker det seg to lange, rødlige strukturer som ligger noenlunde på linje med de enorme jetene som er så tydelige på bilder tatt på radiobølgelengder. Disse strukturene, eller filamentene som de gjerne kalles, er stjernefødestuer som inneholder varme, unge stjerner [2]. Ovenfor den venstre siden av det mørke støvbåndet, i en avstand av ca. 30 000 lysår fra galaksekjernen, finner vi det indre filamentet. Oppe til venstre i bildet, omkring 65 000 lysår fra kjernen, kan vi se det ytre filamentet. Det finnes muligens også veldige svake spor av en motsatt rettet jet, som strekker seg ned til høyre.

Centaurus A har blitt nøye studert på bølgelengder som strekker seg fra det langbølgede radioområdet helt til de svært kortbølgede gammastrålene. Radio- og røntgenobservasjoner har vært spesielt viktige for å undersøke samspillet mellom det supermassive sorte hullets enorme energiproduksjon og dets omgivelser, se eso0903. Ytterligere studier av Centaurus A med ALMA er så vidt i gang.

Mange av observasjonene av Centaurus A som ligger til grunn for dette bildet, ble tatt for å se om det var mulig for bakkebaserte teleskoper å oppdage og undersøke variable stjerner i galakser som Centaurus A utenfor den lokale galaksegruppe [3]. Mer enn 200 nye variable stjerner i Centaurus A ble oppdaget.

Fotnoter

[1] Galaksen ble først beskrevet av den britiske astronomen James Dunlop ved Parramatta-observatoriet i Australia den 4. august 1826. Galaksen kalles ofte Centaurus A fordi den var den første sterke radiokilden som ble oppdaget i stjernebildet Kentauren (Centaurus på latin) på 1950-tallet.

[2] Opprinnelsen til disse filamentene er uklar. Astronomer diskuterer fortsatt hvorvidt de er forårsaket av ionisasjon produsert av den sterke strålingen fra kjernen eller om de skyldes sjokkbølger inni gassklumpene.

[3] Mer informasjon finnes i forskningsartikkelen til J.T.A. de Jong et al. 2008.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT and Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 15 37 35 91
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1221 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1221no
Navn:Centaurus A
Type:• Local Universe : Galaxy : Type : Elliptical
• Local Universe : Galaxy : Activity : AGN
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope
Science data:2008A&A...478..755D

Bilder

Langtidseksponering av den merkelige galaksen Centaurus A
Langtidseksponering av den merkelige galaksen Centaurus A
Den merkelige galaksen Centaurus A i stjernebildet Kentauren
Den merkelige galaksen Centaurus A i stjernebildet Kentauren

Videoer

Zoom inn på den merkelige galaksen Centaurus A
Zoom inn på den merkelige galaksen Centaurus A
Panorering over den merkelige galaksen Centaurus A
Panorering over den merkelige galaksen Centaurus A

Se også