eso1235no — Pressemelding

En hop med en hemmelighet

5 September 2012

Et nytt bilde fra ESOs La Silla-observatorium i Chile viser den spektakulære kulehopen Messier 4. Den inneholder titusenvis av eldgamle stjerner og er en av de nærmeste og mest studerte kulehoper. Nyere forskning har avdekket at en av dens stjerner har merkelige og uventede egenskaper – og tilsynelatende også kjenner hemmeligheten bak evig ungdom.

Rundt Melkeveigalaksen vår kretser mer enn 150 kuleformede stjernehoper som skriver seg fra universets barndom (eso1141). En av de som ligger nærmest Jorda, er Messier 4 (også kjent som NGC 6121) i stjernebildet Skorpionen. Dette lyssterke objektet kan enkelt sees i en vanlig prismekikkert, like ved den røde stjernen Antares. Med et lite amatørteleskop kan en dessuten få øye på enkelte av hopens stjerner.

Dette nye bildet av Messier 4, fotografert med vidvinkelkameraet Wide Field Imager (WFI) på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium, avslører selvsagt veldig mange flere av hopens titusenvis av stjerner, i tillegg til en rekke bakgrunnsstjerner i Melkeveien.

Astronomer har også studert mange av stjernene i hopen individuelt ved hjelp av instrumenter på ESOs Very Large Telescope. Ved å splitte opp stjernelyset i de ulike fargene det består av, kan de bestemme bl.a. stjernenes kjemiske sammensetning og alder.

Stjernene i kulehoper er gamle og derfor forventet å inneholde små andeler tyngre grunnstoffer [1]. Det er bekreftet også i Messier 4s tilfelle, skjønt de nye resultatene har også gitt forskerne en overraskelse. I en nylig kartlegging av hopen var det én stjerne som viste seg å inneholde mye mer enn forventet av det sjeldne og lette grunnstoffet litium. Kilden til litiumet er et mysterium. Vanligvis ødelegges dette grunnstoffet gradvis i løpet av en stjernes mange milliarder år lange livsløp, men akkurat denne stjernen synes å ha funnet hemmeligheten med å holde seg ung. Den har enten på et eller annet vis klart å holde på sitt opprinnelige litium, eller funnet en måte å ta til seg nylaget litium utenfra.

WFI-observasjonene gir oss et imponerende vidvinkelbilde av Messier 4 og dens rike omgivelser. Et supplerende og mer detaljert bilde av hopens sentralområde, tatt med Romteleskopet Hubble (NASA/ESA), ble denne uken valgt til "Ukens bilde" på teleskopets hjemmeside.

Fotnoter

[1] Mesteparten av grunnstoffene som er tyngre enn helium, er produsert i stjernenes indre. Mot slutten av stjernenes liv spres stoffene ut i verdensrommet og blir del av det astronomene kaller det interstellare medium. Dette berikede materialet danner så byggesteinene for framtidige stjernegenerasjoner. Svært gamle stjerner, slik de man finner i kulehoper, som altså ble dannet før en betydelig berikelse hadde funnet sted, viser seg derfor å ha mindre andeler tyngre grunnstoffer sammenlignet med stjerner som ble dannet senere, eksempelvis Sola.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 40 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT & Survey Telescopes Press Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1235 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1235no
Navn:M 4, Messier 4, NGC 6121
Type:• Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Globular
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope
Science data:2012A&A...539A.157M

Bilder

Kulehopen Messier 4
Kulehopen Messier 4
Kulehopen Messier 4 i stjernebildet Skorpionen
Kulehopen Messier 4 i stjernebildet Skorpionen
Vidvinkelbilde av himmelen rundt kulehopen Messier 4
Vidvinkelbilde av himmelen rundt kulehopen Messier 4
Messier 4s sentrum avbildet med Romteleskopet Hubble (NASA/ESA)
Messier 4s sentrum avbildet med Romteleskopet Hubble (NASA/ESA)
Kulehopen Messier 4 og posisjonen til en underfundig stjerne
Kulehopen Messier 4 og posisjonen til en underfundig stjerne

Videoer

Zoom inn på kulehopen Messier 4
Zoom inn på kulehopen Messier 4
Panorering over kulehopen Messier 4
Panorering over kulehopen Messier 4

Se også