eso1237no — Pressemelding

En kosmisk måke i sterke farger

26 September 2012

Et nytt bilde fra ESOs La Silla-observatorium viser deler av en stjernefødestue med kallenavnet Måketåken. Denne gasskyen heter offisielt Sharpless 2-292 og utgjør måkens hode. Den gløder sterkt på grunn av den intense strålingen fra en svært varm og ung stjerne i dens indre. Det høyoppløste bildet er tatt med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop.

Stjernetåker er blant de visuelt sett mest imponerende objektene på nattehimmelen. De er interstellare skyer hvor nye stjerner fødes, og består av støv, molekyler, hydrogen, helium og andre ioniserte gasser. Tåker kommer i mange ulike former og farger, og når de oppdages, får deres ofte merkverdige utseende astronomenes fantasi til å løpe fritt, med pussige og tidvis sære navn som resultat. Det dramatiske stjernedannelsesområdet med kallenavnet Måketåken (Seagull Nebula på engelsk) er intet unntak.

Dette nye bildet fra Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile viser hodepartiet [1] til den store Måketåken eller IC 2177, som den heter i astronomenes kataloger. Tåkeområdet sett under ett kan minne om en flyvende måke, med et vingespenn på mer enn 100 lysår. Gass- og støvskyen ligger om lag 3700 lysår unna Jorda. Hele den kosmiske fuglen kommer best fram på vidvinkelbilder.

Måketåken befinner seg på grensen mellom stjernebildene Enhjørningen og Store hund, og ligger ikke langt unna Sirius, nattehimmelens klareste stjerne. Tåken er mer enn fire hundre ganger lenger unna oss enn den berømte stjernen.

Gass- og støvkomplekset som danner måkens hode, lyser sterkt på grunn av kraftig ultrafiolett stråling fra hovedsakelig én ung stjerne – HD 53367 [2]. Denne finner du midt i bildet og kan sees på som måkens øye.

Strålingen fra unge stjerner får den omliggende hydrogengassen til å gløde med en intens rød farge. Slike rødlysende hydrogenskyer kalles HII-områder [3]. Lyset fra de varme blåhvite stjernene reflekteres og spres av de ørsmå støvpartiklene i tåken, og skaper den blåfargede disen man ser i enkelte deler av bildet.

Selv om en lyssterk klump i Måketåke-komplekset ble observert for første gang i 1785 av den tysk-britiske astronomen Sir William Herschel, ble tåkebiten på dette bildet oppdaget først hundre år senere ved hjelp av den fotografiske teknikk.

Objektet befinner seg nær en annen stjernetåke på himmelen, nemlig Tors hjelm (NGC 2359), som tilfeldigvis gikk helt til topps i ESOs nylige konkurranse "Bestem hva VLT skal observere" (ann12060). Tors hjelm, med sin karakteristiske form og sitt uvanlige navn, ble som det første objekt noensinne utpekt av offentligheten som observasjonsmål for ESOs Very Large Telescope (VLT). Observasjonene inngår i feiringen av ESOs 50-årsjubileum den 5. oktober 2012 og vil bli formidlet live via internett til seere verden over, direkte fra VLT ved Paranal-observatoriet i Chile. Følg med!

Fotnoter

[1] Objektet har fått mange andre navn opp gjennom årene – det er kjent som Sh 2-292, RCW 2 og Gum 1. Navnet Sh 2-292 betyr at objektet er nr. 292 i den andre Sharpless-katalogen over såkalte HII-områder, publisert i 1959. RCW-nummeret henviser til katalogen fra 1960 utarbeidet av Rodgers, Campbell og Whiteoak. Objektet var dessuten det første i en tidligere liste over sørlige stjernetåker som Colin Gum publiserte 1955.

[2] HD 53367 er en ung stjerne med tjue ganger større masse enn vår egen sol. Den er klassifisert som en såkalt Be-stjerne; stjerner av spektralklasse B som dessuten har tydelige emisjonslinjer (e) fra hydrogen i sine lysspektra. HD 53367 har for øvrig en kompanjong på fem solmasser, og de to stjernene kretser rundt systemets felles tyngdepunkt i en meget avlang bane.

[3] HII-områder heter nettopp det fordi de består av ionisert hydrogen (H) der elektronene ikke lenger er bundet til protonene. Betegnelsen HI brukes om ikke-ionisert, altså nøytralt, hydrogen. Den røde gløden fra HII-områdene skyldes at protonene og elektronene går sammen igjen (rekombinerer) og som følge av det sender ut stråling på helt bestemte bølgelengder eller farger. En av de sentrale slike overgangene, kalt hydrogen alfa eller bare H-alfa, gir den intense rødfargen man finner i mange stjernetåker.

Mer informasjon

I 2012 feirer European Southern Observatory (ESO) 50-årsjubileum. ESO er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, La Silla, Paranal, E-ELT & Survey Telescopes Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1237 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1237no
Navn:HD 53367, IC 2177, Seagull Nebula, Sh 2-292
Type:• Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
• X - Nebulae
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Nærbilde av hodet til Måketåken
Nærbilde av hodet til Måketåken
Måketåken på grensen mellom stjernebildene Enhjørningen og Store hund
Måketåken på grensen mellom stjernebildene Enhjørningen og Store hund
Vidvinkelbilde av hele Måketåken (IC 2177)
Vidvinkelbilde av hele Måketåken (IC 2177)

Videoer

Zoom inn på Måketåken (IC 2177)
Zoom inn på Måketåken (IC 2177)
Panorering over hodet til Måketåken (IC 2177)
Panorering over hodet til Måketåken (IC 2177)

Se også