eso1320no — Pressemelding

Et anarkistisk stjernedannelsesområde

2 May 2013

Det danske 1,5-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile har tatt et slående bilde av NGC 6559, et objekt som tydelig viser kaoset som hersker når stjerner fødes i interstellare skyer.

NGC 6559 er en gass- og støvsky rundt 5000 lysår fra Jorda, i stjernebildet Skytten. Den lysende stjernetåken er et forholdsvis lite objekt, bare noen få lysår stort, og kan ikke måle seg med sin berømte nabo, Lagunetåken (Messier 8, eso0936), som er over hundre lysår på langs. Selv om NGC 6559 vanligvis oversees til fordel for sin storslagne følgesvenn, har den hovedrollen i dette nye bildet.

Gassen i NGC 6559s skyer er hovedsakelig hydrogen og utgjør råmaterialet for nye stjerner. Når en mindre region inni tåken oppnår en viss tetthet, begynner den å trekke seg sammen under sin egen gravitasjon. Sentrum av skyen blir stadig tettere og varmere, helt til fusjonsprosesser starter og en stjerne per definisjon er født. Når hydrogenatomene går sammen og danner heliumatomer, frigjøres energi som får stjernen til å skinne.

Disse lyssterke, hete og unge stjernene tilfører energi til hydrogengassen de ble født ut av og som fortsatt omgir dem [1]. Gassen gjenutsender den mottatte energien, noe som gir oppgav til den rødlysende smale skyen i midten av bildet. Dette objektet kalles en emisjonståke.

NGC 6559 består ikke bare av hydrogengass. Tåken inneholder også støvpartikler av tyngre grunnstoffer som karbon, jern eller silikon. Den blå regionen like ved den røde emisjonståken har fått sin farge fordi lyset fra de nydannede stjernene spres – det vil si reflekteres i mange ulike retninger – av de mikroskopiske støvpartiklene i tåken. En slik refleksjonståke framstår som regel blå fordi lysspredningen er mer effektiv for disse korte bølgelengdene.

På steder der støvet er veldig tett, blokkerer det fullstendig lyset bakenfra, slik tilfellet er for de mørke flekkene og buktende båndene til høyre og nede til venstre i bildet. Hvis astronomene ønsker å se gjennom de mørke skyene, er de nødt å observere tåken på lengre bølgelengder, som ikke blir absorbert av støvet.

I bakgrunnen sees mengder av eldre, gulaktige stjerner i Melkeveien. Noen av dem framstår svakere og rødere på grunn av støvet i NGC 6559.

Det nye bildet er tatt med DFOSC-instrumentet (Danish Faint Object Spectrograph and Camera) på det danske 1,5-metersteleskopet ved La Silla-observatoriet i Chile. Dette nasjonale teleskopet har vært i drift siden 1979 og ble nylig pusset opp og konvertert til et fjernstyrt og moderne teleskop.

Fotnoter

[1] Disse stjernene er vanligvis av spektralklasse O og B og har overflatetemperaturer mellom 10 000 og 60 000 grader. De sender ut enorme mengder høyenergetisk ultrafiolett lys, som ioniserer hydrogenatomene i den omliggende tåken.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1320 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1320no
Navn:NGC 6559
Type:• Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Danish 1.54-metre telescope

Bilder

Stjernedannelsesområdet NGC 6559
Stjernedannelsesområdet NGC 6559
Stjernedannelsesområdet NGC 6559 i stjernebildet Skytten
Stjernedannelsesområdet NGC 6559 i stjernebildet Skytten

Videoer

Zoom inn på stjernedannelsesområdet NGC 6559
Zoom inn på stjernedannelsesområdet NGC 6559
Panorering over stjernedannelsesområdet NGC 6559
Panorering over stjernedannelsesområdet NGC 6559

Se også