eso1321no — Pressemelding

Orions skjulte flammer

15 May 2013

Et nytt, dramatisk bilde av kosmiske skyer i stjernebildet Orion avdekker noe som kan se ut som et brennende bånd på himmelen. Den oransje gløden representerer svak stråling fra kalde, interstellare støvkorn. Det menneskelige øye kan ikke se slik langbølget lys, men det kan det ESO-drevne APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder Experiment) i Chile.

Skyer av gass og interstellart støv utgjør råmaterialet for nye stjerner. Men de ørsmå støvkornene hindrer oss i å se – i alle fall på synlige bølgelengder – hva som ligger inni og bakenfor skyene. Det kan derfor være vanskelig å studere prosessene som er i kraft når stjerner blir til.

Løsningen er å bruke instrumenter som kan registrere andre bølgelengder enn synlig lys. På submillimeterbølgelengder sender de kosmiske støvkornene ut lys grunnet deres temperaturer på bare noen titalls grader over det absolutte nullpunkt [1]. APEX-teleskopet og submillimeterkameraet LABOCA passer perfekt til denne type observasjoner. APEX holder til på Chajnantor-platået, 5000 meter over havet i de chilenske Andesfjellene.

Dette spektakulære bildet viser bare en liten del av en gigantisk molekylsky i det velkjente stjernebildet Orion. Tåkekomplekset måler hundrevis av lysår på tvers, befinner seg rundt 1350 lysår unna Jorda og inneholder en rekke lyssterke stjernetåker, hete unge stjerner og kalde støvskyer. Den svake gløden på submillimeterbølgelengder fra de kalde støvskyene vises her med oransje farger oppå et bilde av regionen tatt i synlig lys.

Den store lyssterke skyen i øvre bildekant er den berømte Oriontåken, også kjent som Messier 42. Den kan lett sees med det blotte øye som en diffus flekk midt i sverdet til Orion. Oriontåken er den mest lyssterke delen av en enorm stjernefødestue og dessuten det nærmeste området man kjenner til hvor massive stjerner fødes.

Støvskyene danner vakre filamenter, buer og bobler, et resultat av blant annet gravitasjonskollaps og sterke stjernevinder. Vindene består av gass som er slynget ut fra atmosfæren til nærliggende stjerner, og de er kraftige nok til å forme de omliggende skyene til det innfløkte himmellandskapet vi ser her.

Astronomer har anvendt disse og andre data fra APEX, kombinert med bilder fra ESAs infrarøde romteleskop Herschel, til å gjennomsøke regionen på jakt etter protostjerner, det vil si stjerner på et tidlig stadium i dannelsesprosessen. Så langt har forskerne identifisert 15 objekter som skinner mye sterkere på lengre bølgelengder enn på kortere bølgelengder. Disse nyoppdagede og sjeldne objektene er etter alt å dømme blant de yngste protostjerner som noensinne er funnet. Vi er dermed ett skritt nærmere å observere øyeblikket da en stjernes dannelsesprosess settes i gang.

Fotnoter

[1] Mesteparten av strålingen fra varme objekter sendes ut på korte bølgelengder, mens strålingen fra kaldere objekter har betydelig lengre bølgelengder. For eksempel ser svært varme stjerner (med overflatetemperatur rundt 20 000 grader Kelvin) blå ut, mens kaldere stjerner (med overflatetemperatur på rundt 3000 Kelvin) framstår røde. En kosmisk støvsky med en temperatur på bare 10 Kelvin sender ut mesteparten av strålingen på mye lengre bølgelengder – omkring 0,3 millimeter. Det er i nettopp denne delen av lysspekteret APEX-teleskopet er svært følsomt. 0 Kelvin, det absolutte nullpunkt, tilsvarer for øvrig ca. –273 °C.

Mer informasjon

Forskningen på protostjerner i denne himmelregionen er beskrevet i en forskningsartikkel i Astrophysical Journal: "A Herschel and APEX Census of the Reddest Sources in Orion: Searching for the Youngest Protostars" av A. Stutz et al.

Observasjonene med APEX ble ledet av Thomas Stanke (ESO), Tom Megeath (University of Toledo i USA) og Amy Stutz (Max Planck Institute for Astronomy i Heidelberg i Tyskland). APEX er et samarbeidsprosjekt mellom Max Planck Institut für Radioastronomie (MPIfR), Onsala Space Observatory (OSO) og ESO. ESO er ansvarlig for driften av teleskopet på Chajnantor. 

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Amelia Stutz
Max Planck Institute for Astronomy
Heidelberg, Germany
Tlf.: +49 6221 528 412
E-post: stutz@mpia.de

Thomas Stanke
ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6116
E-post: tstanke@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1321 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1321no
Navn:Orion Molecular Cloud
Type:• Milky Way : Nebula : Appearance : Dark
Facility:Atacama Pathfinder Experiment
Science data:2013ApJ...767...36S

Bilder

APEX' observasjoner av stjernedannelse i Oriontåken
APEX' observasjoner av stjernedannelse i Oriontåken
Stjernebildet Orion og området som APEX har observert
Stjernebildet Orion og området som APEX har observert
Vinvinkelbilde av området omkring NGC 1999 i Orion
Vinvinkelbilde av området omkring NGC 1999 i Orion

Videoer

Zoom inn på APEX' observasjoner av deler av Oriontåken
Zoom inn på APEX' observasjoner av deler av Oriontåken
En nærmere titt på APEX' observasjoner av deler av Oriontåken
En nærmere titt på APEX' observasjoner av deler av Oriontåken

Se også