eso1322no — Pressemelding

ESOs Very Large Telescope feirer 15-årsjubileum

23 May 2013

Med dette nye blinkskuddet av en spektakulær stjernefødestue feirer ESO at Very Large Telescope, verdens mest avanserte optiske instrument, har vært i drift i 15 år. Bildet avdekker tykke støvskyer som sees i silhuett mot en rosalysende gasståke kalt IC 2944. De mørke flekkene kan minne om dråper av blekk i en frisk jordbærcocktail, og er formet av intens stråling fra lyssterke, unge stjerner i nabolaget.

Det nye bildet markerer et viktig jubileum for Very Large Telescope (VLT): Det er nå 15 år siden de første observasjoner ble gjort med det første av de fire enkeltteleskopene VLT består av. Datoen var 25. mai 1998. Siden da har de fire kjempeøynene fått selskap av fire mindre, flyttbare hjelpeteleskoper (Auxiliary Telescopes) som er del av VLT-interferometeret (VLTI). VLT er et av verdens kraftigste og mest produktive bakkebaserte teleskopanlegg. I 2012 ble det publisert mer enn 600 fagfellevurderte forskningsartikler basert på data fra VLT og VLTI (ann13009).

Interstellare skyer av gass og støv er fødestuer hvor nye stjerner blir til. Stjernefødestuen IC 2944 [1] danner en rosalysende bakgrunn på dette nye bildet, som er det skarpeste som noensinne er tatt av dette objektet med et bakkebasert teleskop [2]. Skyen ligger omkring 6500 lysår unna, i stjernebildet Kentauren på den sørlige himmelhalvkule. Denne himmelregionen inneholder mange andre lignende tåker, som blir nøye undersøkt av astronomer for å forstå mekanismene bak stjernedannelse.

Emisjonståker som IC 2944 består for det meste av hydrogengass. Gassen lyser med en særpreget rødfarge grunnet den intense strålingen fra de mange lyssterke, nyfødte stjernene i nærheten. Foran dette glødende bakteppet ser vi en rekke mystiske mørke flekker av støv, nærmere bestemt kalde, ugjennomskinnelige støvskyer kalt Bok-globuler. De er oppkalt etter den nederlandsk-amerikanske astronomen Bart Bok, som på 1940-tallet oppdaget dem og dessuten antydet at de kunne være steder hvor det foregår stjernedannelse. Støvskyene på dette bildet har fått kallenavnet Thackeray-globulene [3].

Større Bok-globuler i mer rolige omgivelser kollapser ofte og danner nye stjerner, men de vi ser her utsettes for et kraftig bombardement i form av intens ultrafiolett bestråling fra hete, unge stjerner i nabolaget. De både eroderes bort og brytes opp, omtrent som smørklatter som slippes ned på en varm stekepanne. Thackeray-globulene vil sannsynligvis gå i oppløsning før de rekker å trekke seg sammen og danne stjerner. 

Bok-globuler er ikke helt enkle å studere. Fordi de ikke slipper gjennom synlig lys, er det vanskelig for astronomer å observere hva som foregår inni dem. Forskerne må derfor ta i bruk andre teknikker for å avsløre deres hemmeligheter, f.eks. observasjoner i infrarødt lys eller på submillimeterbølgelengder, der støvskyene, med en temperatur på bare noen få grader over det absolutte nullpunkt, framstår klart og tydelig. Bilder av Thackeray-globulene tatt i disse bølgelengdeområdene har bekreftet at det i dag ikke fødes stjerner der. 

Denne himmelregionen har tidligere blitt avbildet ned NASA/ESAs Hubble-teleskop (opo0201a). Dette nye bildet fra FORS-instrumentet på ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i det nordlige Chile [4] dekker imidlertid et større himmelareal og viser mer av denne vakre stjernefødestuen.

Fotnoter

[1] Stjernetåken IC 2944 hører sammen med den lyssterke stjernehopen IC 2948, og begge navnene brukes av og til om regionen sett under ett. Mange av stjernehopens lyssterke medlemmer sees i dette bildet.

[2] "Seeing" er en engelsk betegnelse astronomene bruker for å angi hvor mye jordatmosfæren forringer bildekvaliteten. Jo bedre/lavere seeing, desto skarpere bilde. Seeingen til den blå eksponeringen som inngår i dette fargebildet, var mindre enn 0,5 buesekunder. Det er eksepsjonelt bra for et bakkebasert teleskop.

[3] De ble oppdaget fra Sør-Afrika i 1950 av den engelske astronomen A. David Thackeray.

[4] Hensikten med ESOs Cosmic Gems-program er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet behøver bare små mengder observasjonstid, som kombinert med ellers uutnyttede perioder i teleskopenes tidsskjema minimerer innvirkningen på de vitenskapelige observasjonene. Alle data gjøres dessuten tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1322 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1322no
Navn:IC 2944, IC 2948
Type:• Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
• Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Very Large Telescope feirer 15-årsjubileum med blinkskudd av stjernefødestue
Very Large Telescope feirer 15-årsjubileum med blinkskudd av stjernefødestue
15 år med Very Large Telescope
15 år med Very Large Telescope
Stjernefødestuen IC 2944 i stjernebildet Kentauren
Stjernefødestuen IC 2944 i stjernebildet Kentauren
15 år med Very Large Telescope
15 år med Very Large Telescope

Videoer

ESOcast 57: ESOs VLT feirer 15-årsjubileum
ESOcast 57: ESOs VLT feirer 15-årsjubileum
Zoom inn på stjernefødestuen IC 2944 og Thackeray-globulene
Zoom inn på stjernefødestuen IC 2944 og Thackeray-globulene
Et nærmere blikk på stjernefødestuen IC 2944 og Thackeray-globulene
Et nærmere blikk på stjernefødestuen IC 2944 og Thackeray-globulene

Se også