Kids

eso1347no — Pressemelding

Unge stjerner maler spektakulært himmellandskap

13 November 2013

Astronomer ved ESO har tatt det hittil beste bildet av de merkelige skyene som omgir stjernehopen NGC 3572. Bildet viser hvordan stjernevindene fra varme, unge stjerner har formet omliggende gass- og støvskyer til bobler, buer og underlige strukturer kalt elefantsnabler. De mest lyssterke medlemmene av stjernehopen er mye tyngre enn Sola og vil ende sine korte, intense liv i voldsomme supernovaeksplosjoner.

De fleste stjerner fødes ikke alene, men dannes i store søskenflokker ut av samme gass- og støvsky på noenlunde samme tid. NGC 3572, i stjernebildet Kjølen på den sørlige himmelhalvkule, er et eksempel på en åpen stjernehop. Den inneholder mange varme, unge og lyssterke blåhvite stjerner. Disse produserer kraftige stjernevinder, som gradvis sprer og løser opp gassen og støvet som ble igjen i området etter dannelsen. Stjernehopen og de tilhørende gasskyene står i fokus på et nytt bilde fra Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile [1].

I nedre bildekant kan man fortsatt se en stor del av den molekylskyen som var opphav til de unge stjernene. Den er sterkt påvirket av den kraftige strålingen fra dens glødende avkom. Strålingen får skyen til å lyse med en karakteristisk rød farge, samtidig som den former gassen og støvet til bobler, buer og mørke søyler som astronomene kaller elefantsnabler [2].

Like til høyre for midten av bildet ligger en liten ringformet tåke. Astronomene er fortsatt litt usikker på opprinnelsen til denne underlige strukturen. Den er trolig en tett rest etter molekylskyen som dannet hopen – kanskje en gassboble omkring en svært lyssterk, varm stjerne. Enkelte forskere har overveid muligheten for at den kan være en uvanlig formet planetarisk tåke, altså restene etter en døende stjerne [3].

Stjerner i hoper anses riktignok som søsken, men de er ikke tvillinger. De har nesten samme alder, men forskjellig størrelse, masse, temperatur og farge. En stjernes livsløp bestemmes hovedsakelig av massen, så en gitt hop vil derfor inneholde stjerner i mange ulike stadier av sine liv. Det gir astronomene et unikt laboratorium der de kan studere hvordan stjerner utvikler seg [4]

Disse unge stjerner holder sammen i forholdsvis kort tid, typisk noen ti- eller hundretalls millioner år. Hopene oppløses med tiden grunnet gravitasjonelle vekselvirkninger, men også fordi de mest massive stjernene lever så korte og intense liv: De bruker raskt opp brenselet sitt og ender sine liv i voldsomme supernovaeksplosjoner, som bidrar til å spre den gjenværende gassen og stjernene i hopen.

Fotnoter

[1] Dataene som er brukt for å lage dette bildet, ble tatt av et team ledet av ESO-astronom Giacomo Beccari. De anvendte vidvinkelkameraet Wide Field Imager for å studere protoplanetariske skiver rundt de unge stjernene i NGC 3572. Til sin overraskelse fant forskerne stjerner som er eldre enn ti millioner år gamle og som fortsatt suger til seg masse og derfor må være omgitt av skiver av materie. Funnene beviser at stjernedannelsen i NGC 3572 har pågått i minst 10–20 millioner år, og innebærer at prosessen med å danne planeter kan foregå over mye lengre tidsrom enn tidligere antatt.

[2] Det mest berømte eksempelet på slike kosmiske elefantsnabler er strukturene kalt "Pillars of Creation" i Ørnetåken, som i 1995 ble avbildet i all sin prakt av NASA/ESAs Hubble-teleskop (www.spacetelescope.org/images/opo9544a/).

[3] Når en sollignende stjerne har brukt opp alt brenselet i sitt indre, kaster den av seg sine ytre gasslag. Materialet bestråles av den varme stjerneresten i midten slik at det dannes vakre, men kortvarige glødende skall av ionisert gass. Disse objektene kalles planetariske tåker, skjønt de har ikke noe med planeter å gjøre. Navnet oppstod på 1700-tallet fordi flere av dem kunne se ut som små, lyssterke skiver og dermed minne om planeter når de ble observert gjennom små teleskoper.

[4] Hvor lenge en stjerne lever, avhenger i svært stor grad av massen. En stjerne femti ganger mer massiv enn Sola vil leve i bare noen få millioner år. Vår egen sol ventes å ha en levetid på rundt ti milliarder år. Røde dvergstjerner med svært liten masse kan holde det gående i billioner av år – mye lenger enn universets nåværende alder.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Giacomo Beccari
ESO
Santiago, Chile
Tlf.: +56 (0) 2 2463 3096
E-post: gbeccari@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1347 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1347no
Navn:NGC 3572
Type:• Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Stjernehopen NGC 3572 i dramatiske omgivelser
Stjernehopen NGC 3572 i dramatiske omgivelser
Posisjonen til stjernehopen NGC 3572 i stjernebildet Kjølen
Posisjonen til stjernehopen NGC 3572 i stjernebildet Kjølen
Vidvinkelbilde av himmelen rundt stjernehopen NGC 3572
Vidvinkelbilde av himmelen rundt stjernehopen NGC 3572

Videoer

Zoom inn på stjernehopen NGC 3572
Zoom inn på stjernehopen NGC 3572
Et nærmere blikk på stjernehopen NGC 3572 og dens dramatiske omgivelser
Et nærmere blikk på stjernehopen NGC 3572 og dens dramatiske omgivelser

Se også