Kids

eso1348no — Pressemelding

Liv og død i Store magellanske sky

27 November 2013

Store magellanske sky er en av våre nærmeste nabogalakser. Astronomer har nå tatt i bruk ESOs Very Large Telescope for å utforske en av dens mindre kjente regioner. Dette nye bildet viser intrikate skyer av gass og støv formet av intense stjernevinder fra nyfødte stjerner. Vi finner også bevis for tidligere stjernedød i form av trådlignende strukturer skapt i en voldsom supernovaeksplosjon.

Store magellanske sky ligger bare ca. 160 000 lysår unna oss (eso1311) i stjernebildet Gullfisken, og er en av våre nærmeste galaktiske naboer. Her dannes fortsatt nye stjerner i områder som lyser så sterkt at enkelte, som for eksempel Tarantelltåken (eso1033), faktisk kan sees med det blotte øye fra Jorda. Dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope (VLT) ved Paranal-observatoriet i Chile ser nærmere på et område med betegnelsen NGC 2035 (til høyre i bildet), også kalt Dragehodetåken.

NGC 2035 er et såkalt HII-område, også kjent som en emisjonståke. Det består av gasskyer som lyser takket være den kraftige strålingen fra unge stjerner i nabolaget. Strålingen slår ut elektroner fra atomene i gassen, og når de etterpå fanges inn igjen (rekombinerer), sender atomene ut lys. Skyene inneholder også klumper av støv, som absorberer lys og dermed gir opphav til mørke bånd og felter i stjernetåken.

De trådlignende strukturene (filamentene) til venstre i bildet er ikke et resultat av stjernedannelse, men snarere stjernedød. De ble til i en av de voldsomste begivenheter som universet har å by på, nemlig en supernovaeksplosjon [1]. Disse eksplosjonene er så kraftige at de i et kort tidsrom gjerne lyser sterkere enn hele vertsgalaksen, før de i løpet av noen uker eller måneder forsvinner ut av syne (se også eso1315 og potw1323a).

Ut fra bildet er det vanskelig å forstå omfanget av disse stjernetåkene – de strekker seg faktisk over hundrevis av lysår. Og de ligger altså ikke i Melkeveien, men langt bortenfor. Store magellanske sky er enorm, men sammenlignet med vår egen galakse har den en beskjeden utstrekning på omtrent 14 000 lysår (ti ganger mindre enn Melkeveien). 

Bildet ble tatt som del av ESOs Cosmic Gems-program [2] med FORS-instrumentet (FOcal Reducer and low dispersion Spectrograph) på ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile.

Fotnoter

[1] Resten etter denne supernovaeksplosjonen har betegnelsen SNR 0536-67.6.

[2] Hensikten med ESOs Cosmic Gems-program er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan være aktuelle for forskningsprosjekter og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1348 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1348no
Type:• Local Universe : Nebula : Type : Star Formation
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Stjernedannelsesområdet NGC 2035 avbildet av Very Large Telescope
Stjernedannelsesområdet NGC 2035 avbildet av Very Large Telescope
Posisjonen til stjernedannelsesområdet NGC 2035 i stjernebildet Gullfisken
Posisjonen til stjernedannelsesområdet NGC 2035 i stjernebildet Gullfisken
Vidvinkelbilde av deler av Store magellanske sky
Vidvinkelbilde av deler av Store magellanske sky

Videoer

Zoom inn på stjernedannelsesområdet NGC 2035
Zoom inn på stjernedannelsesområdet NGC 2035

Se også