Kids

eso1409no — Pressemelding

VLT observerer rekordstor gul hyperkjempe

Nye og gamle observasjoner avdekker eksotisk dobbeltstjerne

12 March 2014

ESOs Very Large Telescope Interferometer har avdekket en enorm gul stjerne som plasserer seg på topp 10-listen over de største stjerner som noensinne er oppdaget. Denne hypergiganten har en diameter drøyt 1300 ganger større Solas og tilhører et tett dobbeltstjernesystem hvor de to komponentene faktisk berører hverandre. Observasjoner som strekker seg over seksti år, enkelte utført av amatørastronomer, tyder dessuten på at dette sjeldne og forbløffende objektet inne i en meget kortvarig livsfase preget av raske endringer.

Olivier Chesneau (Observatoire de la Côte d’Azur i Nice i Frankrike) og et internasjonalt forskerteam har nylig bragt på det rene at den gule hyperkjempen HR 5171 A [1] er en ekte gigant. Stjernen har en diameter som er hele 1300 ganger større enn Solas – mye mer enn det astronomene forventet [2]. Observasjonene ble gjort med ESOs Very Large Telescope Interferometer (VLTI) ved Paranal-observatoriet i Chile. De nye resultatene gjør HR 5171 A til den største kjente gule stjerne, og plasserer den samtidig blant de ti største stjernene som noensinne er oppdaget. Den er 50 prosent større enn den berømte røde superkjempen Betelgeuse og omtrent en million ganger mer lyssterk enn vår egen sol. 

"De nye observasjonene viste dessuten at denne stjernen er del av et meget tett dobbeltstjernesystem," opplyser Chesneau. "De to stjernene er så nære hverandre at de faktisk berører hverandre og blir seende ut som en enorm peanøtt."

Astronomene tok i bruk en avansert teknikk kalt interferometri, der lyset fra flere teleskoper kombineres slik at man oppnår en oppløsningsevne tilsvarende et kjempeteleskop på inntil 140 meter i diameter. Forskerteamet bestemte seg også for å gå nøye gjennom eldre observasjoner av denne stjernen – data som faktisk strekker seg over mer enn seksti år – for å se hvordan den hadde oppført seg tidligere [3].

Gule hyperkjemper er svært sjeldne. Bare rundt et dusin slike er påvist i vår galakse, og det best kjente eksempelet er Rho Cassiopeiae. De er blant de største og mest lyssterke stjerner kan kjenner til og befinner seg i et stadium av livsløpet preget av ustabilitet og dramatiske temperaturendringer. I denne fasen kaster gule hyperkjemper av seg materiale, som danner en svær, utvidet atmosfære rundt stjernen. 

Tross den store avstanden på nesten 12 000 lysår ligger stjernen på grensen til å kunne sees uten optiske hjelpemidler her fra Jorda [4]. Det viser seg at HR 5171 A har est ut i løpet av de siste 40 år, samtidig som overflatetemperaturen har falt. Kun noen få andre stjerner har noensinne blitt observert i denne meget kortvarige fasen. 

Ved hjelp av observasjoner fra andre observatorier kunne astronomene analysere stjernens lysstyrkevariasjoner gjennom flere tiår. Dataene bekreftet at objektet er en såkalt formørkelsesvariabel dobbeltstjerne, der den minste komponenten sett fra Jorda vekselvis passerer foran og bak den store stjernen. Omløpstiden i dette systemet er 1300 dager. Kompanjongen er en anelse varmere enn HR 5171 A's overflatetemperatur på 5000 grader Celsius.

"Kompanjongen som vi oppdaget, kan vise seg å få stor betydning for skjebnen til HR 5171 A. For eksempel kan den trekke til seg og fjerne de ytre gasslagene til sin store nabo, noe som kan komme til å endre hyperkjempens videre utvikling," avslutter Chesneau.

Oppdagelsen understreker viktigheten av å studere disse gigantiske og kortlivede hyperkjempene. Den kan også bidra til å øke vår kunnskap om hvordan massive stjerner generelt utvikler seg mot slutten av sine liv.

Fotnoter

[1] Stjernen går også under betegnelsene V766 Cen, HD 119796 og HIP 67261.

[2] Alle andre stjerner av tilsvarende størrelse ser ut til å være røde superkjemper, som kan komme opp i 1000–1500 ganger Solas radius og som da de ble dannet, hadde masser på inntil 20–25 ganger Solas. Radien til en gul superkjempe var ventet å ligge rundt 400–700 solradier.

[3] Spektroskopiske data ble innhentet ved hjelp av Anglo-Australian Telescope og dets University College London Echelle Spectrograph (UCLES), South African Astronomical Observatory (SAAO), PUCHEROS-instrumentet tilhørende Pontificia Universidad de Chile (PUC) og den nær-infrarøde koronagrafen Near-Infrared Coronagraphic Imager (NICI) på Gemini South-teleskopet. De eldre fotometriske datasettene som ble undersøkt, inkluderer infrarøde observasjoner fra South African Astronomical Observatory i årene 1975 til 2013, samt andre datasett fra perioden 1983 til 2002, deriblant amatørobservasjoner. Samsvaret mellom de profesjonelle dataene og resultatene til amatørastronomen Sebastian Otero (i perioden 2000–2013) er ifølge artikkelforfatterne utmerket, og demonstrerer tydelig hvilken høy kvalitet disse amatørobservasjonene holder.

[4] Den visuelle magnituden (lysstyrken) til HR 5171 A er observert å variere mellom 6,10 og 7,30. Stjernen kan sees i stjernebildet Kentauren.

Mer informasjon

Denne studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Astronomy & Astrophysics: "The yellow hypergiant HR 5171 A: Resolving a massive interacting binary in the common envelope phase" av Chesneau et al. 

Forskerteamet består av O. Chesneau (Laboratoire Lagrange, Univ. Nice Sophia-Antipolis, CNRS, Observatoire de la Côte d’Azur, Nice, Frankrike [Lagrange]), A. Meilland (Lagrange), E. Chapellier (Lagrange), F. Millour (Lagrange), A.M. Van Genderen (Leiden Observatory, Leiden, Nederland), Y. Nazé (Le Fonds de la Recherche Scientifique, Liège, Belgia), N. Smith (Steward Observatory, Tucson, USA), A. Spang (Lagrange), J.V. Smoker (ESO, Santiago, Chile), L. Dessart (Aix Marseille Université, CNRS, Laboratoire d’Astrophysique de Marseille, Marseille, Frankrike), S. Kanaan (Instituto de Física y Astronomía, Universidad de Valparaíso, Chile [IFA]), Ph. Bendjoya (Lagrange), M.W. Feast (South African Astronomical Observatory, Sør-Afrika [SAAO]), J.H. Groh (Geneva Observatory, Genéve, Sveits), A. Lobel (Royal Observatory of Belgium, Brüssel, Belgia), N. Nardetto (Lagrange), S. Otero (American Association of Variable Star Observers, Cambridge, MA, USA), R.D. Oudmaijer (School of Physics & Astronomy, University of Leeds, Storbritannia), A.G. Tekola (SAAO og Las Cumbres Observatory Global Telescope Network, Goleta, CA, USA), P.A. Whitelock (SAAO), C. Arcos (IFA), M. Curé (IFA) og L. Vanzi (Department of Electrical Engineering and Center of Astro Engineering, Pontificia Universidad Catolica de Chile, Santiago, Chile).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Olivier Chesneau
Laboratoire Lagrange / Univ. Nice Sophia-Antipolis, CNRS - Observatoire de la Côte d’Azur
Nice, France
Tlf.: +33 (0)4 92 00 19 79
E-post: olivier.chesneau@oca.eu

Richard Hook
ESO, Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1409 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1409no
Navn:HR 5171 A
Type:• Milky Way : Star : Grouping : Binary
Facility:Very Large Telescope
Science data:2014A&A...563A..71C

Bilder

Himmelen rundt den gule hyperkjempen HR 5171
Himmelen rundt den gule hyperkjempen HR 5171
Kunstnerisk framstilling av den gule hyperkjempen HR 5171
Kunstnerisk framstilling av den gule hyperkjempen HR 5171
Den gule hyperkjempen HR 5171 i stjernebildet Kentauren
Den gule hyperkjempen HR 5171 i stjernebildet Kentauren

Videoer

Kunstnerisk framstilling av den gule hyperkjempen HR 5171
Kunstnerisk framstilling av den gule hyperkjempen HR 5171
Zoom inn på den gule hyperkjempen HR 5171
Zoom inn på den gule hyperkjempen HR 5171

Se også