Kids

eso1412no — Pressemelding

Tilfeldig møte skaper himmelsk diamantring

9 April 2014

Astronomer har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope i Chile knipset dette iøynefallende bildet av den planetariske stjernetåken PN A66 33, bedre kjent som Abell 33. Tåken ble til da en aldrende stjerne blåste vekk sine ytre gasslag og dannet en vakker blå boble. Tilfeldigvis ligger en forgrunnsstjerne langs samme synslinje og skaper et motiv som er slående likt en diamantring. Dette kosmiske smykket er uvanlig symmetrisk og framstår som en nesten perfekt sirkel på himmelen.

De fleste stjerner med masse omtrent som vår egen sol vil ende sine liv som hvite dverger – små, svært tette og varme objekter som over milliarder av år sakte, men sikkert kjøles ned. På vei mot dette sluttstadiet kaster stjernen av seg atmosfæren sin og danner fargerike, glødende gasskyer som omgir den kompakte, lyssterke stjerneresten. Gasskyer som dette kalles planetariske tåker (tross navnet har de ikke noe med planeter å gjøre).

Dette bildet, tatt med ESOs Very Large Telescope (VLT), viser den forbløffende runde planetariske tåken Abell 33, som ligger omtrent 2500 lysår fra Jorda. Det er uvanlig at disse objektene er helt runde. Vanligvis er det et eller annet som forstyrrer symmetrien i gasskyene og gir tåkene et uregelmessig utseende [1].

Den lyssterke stjernen ved kanten av tåken er med å skape en vakker illusjon. Stjernen, kalt HD 83535, ligger i samme synsretning som Abell 33 sett fra vårt ståsted, men avstanden til stjernen er faktisk bare omtrent halvparten av tåkens. For oss her på Jorda danner de to objektene en briljant diamantring på nattehimmelen.

Stjernen som gav opphav til Abell 33, er nå på vei til å bli en hvit dverg. Stjerneresten kan faktisk sees som en liten hvit prikk mer eller mindre midt i den blå boblen [2]. Den skinner fortsatt sterkt (energiutsendelsen er større enn Solas) og produserer tilstrekkelig ultrafiolett stråling til at den omliggende gassen gløder.

Abell 33 er et av totalt 86 objekter i astronomen George Abells katalog over planetariske tåker fra 1966. Abell gjennomsøkte himmelen også på jakt etter galaksehoper og samlet over 4000 slike i en omfattende katalog som dekker både nordlige og sørlige himmelhalvkule.

Det nye portrettet av Abell 33 ble tatt som del av ESOs Cosmic Gems-program [3] med FORS-instrumentet (FOcal Reducer and low dispersion Spectrograph) på ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile.

Fotnoter

[1] Ikke-symmetriske former kan skyldes f.eks. måten stjernen roterer på eller at stjernen er del av et system med to eller flere stjerner.

[2] På dette skarpe bildet kan det virke som objektet i midten er en dobbeltstjerne. Det er ikke kjent hvorvidt stjernene er gravitasjonelt bundet til hverandre eller om det er snakk om to stjerner i helt forskjellige avstander som observert fra Jorda tilfeldigvis ser ut til å ligge nær hverandre. 

[3] Hensikten med ESOs Cosmic Gems-program er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan være aktuelle for forskningsprosjekter og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1412 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.
Bookmark and Share

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1412no
Navn:pn a66 33
Type:• Milky Way : Nebula : Type : Planetary
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Den planetariske tåken Abell 33 avbildet av ESOs Very Large Telescope
Den planetariske tåken Abell 33 avbildet av ESOs Very Large Telescope
Den planetariske tåken Abell 33 i stjernebildet Vannslangen
Den planetariske tåken Abell 33 i stjernebildet Vannslangen
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Abell 33
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Abell 33

Videoer

Zoom inn på den planetariske tåken Abell 33
Zoom inn på den planetariske tåken Abell 33
Panorering over den planetariske tåken Abell 33
Panorering over den planetariske tåken Abell 33

Se også