Kids

eso1416no — Pressemelding

En stjernehop i Kjølens kjølvann

21 May 2014

Dette fargerike, nye bildet fra MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile viser stjernehopen NGC 3590. Hopens lyssterke stjerner sees foran et dramatisk himmellandskap med mørke støvregioner og rødlysende skyer av hydrogengass. Denne lille stjerneansamlingen hjelper astronomer å forstå hvordan stjerner fødes og utvikler seg, i tillegg til å gi verdifull innsikt i strukturen til Melkeveigalaksens spiralarmer.

NGC 3590 er en liten åpen stjernehop omtrent 7500 lysår unna Jorda, i stjernebildet Kjølen (Carina på latin) på den sørlige himmelhalvkule. Den inneholder flere titalls stjerner, som er løst bundet gravitasjonsmessig sett og har en alder på rundt 35 millioner år.

Foruten å være vakker er stjernehopen også svært nyttig for astronomene. Ved å studere denne og andre hoper kan de undersøke egenskapene til spiralarmene i Melkeveiens plan. NGC 3590 befinner seg i den største enkeltdelen av en spiralarm – kalt spiralsegmentet i Kjølen – som kan sees fra vår posisjon i Melkeveien.

Galaksen vår har flere spiralarmer med stjerner og gass som strekker seg ut fra galaksesenteret. Spiralarmene – to store stjernefylte armer og to mindre armer – er oppkalt etter stjernebildene hvor de er mest framtredende [1]. Fra Jorda sees det overnevnte spiralsegmentet i Kjølen som et tettpakket område med stjerner i den mindre Kjølen-Skytten-armen.

Navnet på denne armen – Kjølen – er ganske passende. Spiralarmene er ikke faste strukturer, men derimot tetthetsbølger, det vil si områder der den lokale tettheten av stjerner og gass er høyere enn ellers. Når tetthetsbølgene farer gjennom galakseskiven, utløser de intens stjernedannelse og etterlater hoper som NGC 3590 i sitt kjølvann. Ved å finne og observere unge stjerner, slik som medlemmene i NGC 3590, kan astronomer bestemme avstandene til de ulike delene av denne spiralarmen, noe som i sin tur gir oss kunnskap om armens struktur. 

Åpne hoper inneholder alt fra noen få titalls til noen få hundretusener stjerner. Stjernene i hoper som NGC 3590 er født noenlunde samtidig og fra samme gassky. Medlemmene er med andre ord omtrent like gamle og hadde samme kjemiske sammensetning i starten. Det er nettopp dette som gjør dem så nyttige for astronomer som studerer hvordan stjerner dannes og utvikler seg.

På dette bildet fra WFI-instrumentet (Wide Field Imager) på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium ser vi hopen og gassen som omgir den. Gassen lyser i rødlige nyanser grunnet den kraftige strålingen fra nærliggende, varme stjerner. WFIs store synsfelt har også fanget drøssevis med bakgrunnsstjerner.

Fargebildet er satt sammen av eksponeringer tatt i den synlige og infrarøde delen av lysspekteret, samt eksponeringer tatt gjennom et spesialfilter som er designet for kun å slippe gjennom lys fra glødende hydrogengass.

Fotnoter

[1] Navnene på de fire spiralarmene er Kjølen-Skytten-armen (Carina-Sagittarius på engelsk), Vinkelhaken-armen (Norma), Skjoldet-Kentauren-armen (Scutum-Centaurus) og Perseus-armen (Perseus).

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO, Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1416 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1416no
Navn:NGC 3590
Type:• Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Den fargerike stjernehopen NGC 3590
Den fargerike stjernehopen NGC 3590
Stjernehopen NGC 3590 i stjernebildet Kjølen
Stjernehopen NGC 3590 i stjernebildet Kjølen

Videoer

Zoom inn på den fargerike stjernehopen NGC 3590
Zoom inn på den fargerike stjernehopen NGC 3590
Den fargerike stjernehopen NGC 3590
Den fargerike stjernehopen NGC 3590

Se også