Kids

eso1427no — Pressemelding

Kosmisk værmelding: Mørke skyer vil avløses av solskinn

3. september 2014

Lupus 4, en edderkoppformet flekk av gass og støv, skygger for bakgrunnsstjerner som en mørk sky på en stjerneklar nattehimmel. Lokale fortetninger i materialet inni skyer som Lupus 4 vil imidlertid med tiden gi opphav til nye stjerner og bringe lys der det før hersket mørke. Dette nye bildet er tatt med vidvinkelkameraet Wide Field Imager på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile.

Lupus 4 ligger omkring 400 lysår unna Jorda, på grensen mellom stjernebildene Ulven og Vinkelhaken på den sørlige himmelhalvkule. Objektet er en av flere delvis sammenhengende mørke skyer som holder til i en utstrakt stjernehop kalt OB-assosiasjonen i Skorpionen–Kentauren. En OB-assosiasjon er en forholdvis ung, men likevel meget spredt gruppe stjerner [1]. Medlemmene ble trolig skapt ut av samme enorme gass- og støvsky.

Stjerneassosiasjonen og dens mørke Lupus-skyer er den nærmeste gruppering av sitt slag vi kjenner til, og er derfor et populært mål for forskere som studerer hvordan stjerner vokser opp og senere går hver sine veier. Sola og de fleste andre stjerner i Melkeveien antas å ha begynt sine liv i et lignende miljø. 

Den amerikanske astronomen Edward Emerson Barnard krediteres for de første beskrivelser av de mørke Lupus-skyene i den astronomiske litteratur, helt tilbake i 1927. Lupus 3, naboen til Lupus 4, er den best undersøkte av skyene takket være sine minst 40 stjerneynglinger. Disse er dannet i løpet av de siste tre millioner år og er like ved å starte sine fusjonsreaktorer (eso1303). Energikilden i disse gryende stjernene, kjent som T Tauri-stjerner, er hovedsakelig varmen som genereres når de trekker seg sammen (gravitasjonsenergi omdannes med andre ord til varmeenergi). Modne stjerner som Sola produserer derimot energi ved å fusjonere hydrogen og andre grunnstoffer i sentralområdet. 

Observasjoner av den kalde, mørke Lupus 4-skyen har hittil avdekket bare noen få T Tauri-stjerner. Når det gjelder framtidig stjernedannelse i Lupus 4, er likevel ikke alt mørkt. Det er nemlig funnet en stor fortetning i skyen. Om noen få millioner år er det mulig denne regionen kan føde haugevis av T Tauri-stjerner. Lupus 4 er trolig yngre enn Lupus 3 ettersom sistnevnte har født langt flere stjerner, noe som altså krever mer tid.

Hvor mange stjerner kan Lupus 4 omsider komme til å by på? Det er vanskelig å anslå all den tid masseestimatene for denne skyen varierer. To studier sier den inneholder rundt 250 ganger Solas masse, mens en annen undersøkelse, som tar i bruk en annen beregningsmetode, lander på ca. 1600 ganger Solas masse. Uansett har skyen nok av materiale til å skape massevis av lyssterke stjerner. På samme måte som jordlige skyer avløses av solskinn, vil denne mørke, kosmiske skyen etter hvert vike til fordel for strålende stjernelys.

Fotnoter

[1] Betegnelsen "OB" henviser til varme, lyssterke og kortlivede stjerner av sprektralklasse O og B. Disse lyser intens inni den spredte stjernehopen mens den vandrer gjennom galaksen vår.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO education and Public Outreach Department
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1427 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1427no
Navn:Lupus 4
Type:Milky Way : Nebula : Appearance : Dark
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Lupus 4, en mørk sky
Lupus 4, en mørk sky
Posisjonen til Lupus 4 i stjernebildet Ulven
Posisjonen til Lupus 4 i stjernebildet Ulven
Vindvinkelbilde av himmelen rundt den mørke skyen Lupus 4
Vindvinkelbilde av himmelen rundt den mørke skyen Lupus 4

Videoer

Zoom inn på den mørke skyen Lupus 4
Zoom inn på den mørke skyen Lupus 4
Et nærmere blikk på den mørke skyen Lupus 4
Et nærmere blikk på den mørke skyen Lupus 4

Se også