Kids

eso1428no — Pressemelding

Denne stjernehopen er ikke hva den utgir seg for å være

VLT-observasjoner av Messier 54 viser at litiumproblemet gjelder også utenfor galaksen vår

10. september 2014

På dette nye bildet fra VLT Survey Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile sees en enorm ansamling av stjerner kalt Messier 54. Denne kulehopen ligner de mange andre slike objekter vi ser på himmelen, men den bærer på en hemmelighet. Messier 54 hører nemlig ikke til Melkeveien, men er del av en liten satellittgalakse ved navn Sagittarius-dverggalaksen. Dette faktum har gitt astronomer muligheten til å teste hvorvidt også stjerner utenfor Melkeveien inneholder merkelig lave nivåer av grunnstoffet litium.

Melkeveigalaksen har mer enn 150 kulehoper i bane rundt seg. Disse kuleformede hopene med flere hundretusener av gamle stjerner stammer fra tiden da galaksen vår ble dannet. En av disse hopene ble på slutten av 1700-tallet oppdaget av den franske kometjeger Charles Messier og innlemmet som nummer 54 i hans berømte katalog. Objektet holder til i stjernebildet Skytten, som inneholder en rekke andre kulehoper oppdaget av samme mann.

I mer enn to hundre år etter at Messier 54 først ble observert, trodde man at den var som alle andre kulehoper i Melkeveien. Men i 1994 fant forskere ut at den faktisk tilhører en annen galakse – Sagittarius-dverggalaksen. Avstanden fra Jorda er omkring 90 000 lysår, hvilket plasserer hopen mer enn tre ganger lenger unna Melkeveiens sentrum enn det Jorda er.

Ved hjelp av et annet teleskop på Paranal, Very Large Telescope (VLT), har astronomer nå observert Messier 54 som et testobjekt for å prøve å løse et av de store mysteriene i moderne astronomi, nemlig litiumproblemet.

Mesteparten av litiumet som finnes i universet i dag, ble produsert i Big Bang sammen med hydrogen og helium. Det ble imidlertid dannet mye mindre mengder litium enn de to andre grunnstoffene. Astronomer kan regne ut nokså nøyaktig hvor mye litium som eksisterte i det tidlige univers, og ut fra dette beregne hvor mye man burde forvente å se i gamle stjerner i dag. Problemet er at estimatet ikke stemmer overens med det man observerer. Stjerner inneholder i snitt rundt tre ganger mindre litium enn forventet. Tross flere tiår med iherdige undersøkelser er mysteriet fortsatt uløst [1].

Inntil nå har det bare vært mulig å måle litiuminnholdet i stjerner som holder til i Melkeveien. Et astronomteam ledet av Alessio Mucciarelli (Universitet i Bologna i  Italia) har imidlertid nå tatt i bruk VLT for å bestemme hvor mye litium det er i et utvalg stjerner i Messier 54 i Sagittarius-dverggalaksen. Resultatet er at nivåene er omtrent som de man finner i vår egen galakse. Uansett hva det er som har fått litiumet til å forsvinne, så later det til at fenomenet ikke bare gjelder Melkeveien.

Dette nye bildet av Messier 54 er tatt med kartleggingsteleskopet VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium. I tillegg til selve hopen ser vi en ekstremt tett skog av mye nærmere forgrunnsstjerner, som er del av Melkeveien.

Fotnoter

[1] Flere mulige løsninger på litiumproblemet er foreslått. Den første er at utregningen av litiumandelen produsert i Big Bang er feil. Ferske tester tyder imidlertid på at dette ikke er tilfelle. Den andre er at litiumet på et eller annet vis ble ødelagt i de tidligste stjerner, før Melkeveien ble til. Den tredje muligheten er at en hittil ukjent prosess inni stjernene sakte, men sikkert bryter ned litiumet gjennom stjernenes lange livsløp.

Mer informasjon

Denne studien presenteres i en kommende forskningsartikkel i journalen Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (Oxford University Press): "The cosmological Lithium problem outside the Galaxy: the Sagittarius globular cluster M54" av A. Mucciarelli et al.

Forskerteamet består av A. Mucciarelli (University of Bologna, Italia), M. Salaris (Liverpool John Moores University, Liverpool, Storbritannia), P. Bonifacio (Observatoire de Paris, Frankrike), L. Monaco (ESO, Santiago, Chile) og S. Villanova (Universidad de Concepcion, Concepcion, Chile).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Alessio Mucciarelli
University of Bologna
Bologna, Italy
Tlf.: +39 051 20 95705
E-post: alessio.mucciarelli2@unibo.it

Lars Lindberg Christensen
Head of ESO ePOD
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6761
Mob.: +49 173 3872 621
E-post: lars@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1428 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1428no
Navn:M 54
Type:Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Globular
Facility:VLT Survey Telescope
Instruments:OmegaCAM
Science data:2014MNRAS.444.1812M

Bilder

Kulehopen Messier 54
Kulehopen Messier 54
Kulehopen Messier 54 i stjernebildet Skytten
Kulehopen Messier 54 i stjernebildet Skytten
Vidvinkelbilde av himmelen rundt kulehopen Messier 54
Vidvinkelbilde av himmelen rundt kulehopen Messier 54

Videoer

Zoom inn på kulehopen Messier 54
Zoom inn på kulehopen Messier 54
Et nærmere blikk på kulehopen Messier 54
Et nærmere blikk på kulehopen Messier 54

Se også