Kids

eso1430no — Pressemelding

Villender tar til vingene i åpen stjernehop

1. oktober 2014

En vakker ansamling blå stjerner er her avbildet med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Dette er en av de mest rikholdige åpne stjernehoper astronomene kjenner til. Objektet heter Messier 11, men er også kjent som NGC 6705 og Villandhopen.

Messier 11 er en åpen stjernehop (noen ganger kalt galaktisk stjernehop) som holder til rundt 6000 lysår unna i stjernebildet Skjoldet. Den ble oppdaget i 1681 av den tyske astronomen Gottfried Kirch ved Berlin-observatoriet. I Kirchs teleskop framstod objektet bare som en uklar lysflekk. Det var ikke før i 1733 at flekken ble oppløst i enkeltstjerner av presten William Derham i England. Charles Messier inkluderte objektet i sin berømte katalog i 1764.

Som ivrig kometjeger var Messier frustrert over de mange diffuse himmelobjektene som så ut til å være kometer, men som lå fast på himmelkulen og ikke beveget seg (objektene var det vi i dag kjenner som stjernehoper, stjernetåker og galakser). Han lagde derfor en oversikt for å unngå å stadig forveksle dem med potensielt nye kometer. Stjernehopen som er avbildet her, ble altså innlemmet som objekt nummer elleve, derav navnet Messier 11. Kallenavnet Villandhopen dukket opp på 1800-tallet. Når stjernehopen ble observert gjennom et lite teleskop, la man merke til at de klareste stjernene dannet et V-mønster som lignet ender som flyr i formasjon.

Åpne stjernehoper finner vi typisk i armene til spiralgalakser eller i tettere regioner i irregulære galakser, der det fortsatt foregår aktiv stjernedannelse. Messier 11 er en av de mest rikholdige og kompakte åpne hoper man kjenner til. Den inneholder bortimot 3000 stjerner og er i underkant av 20 lysår i diameter. Åpne hoper skiller seg markant fra kulehoper. Sistnevnte er gravitasjonsmessig mye tettere bundet og kan inneholde hundretusener av svært gamle stjerner – noen nesten like gamle som universet selv.

Åpne stjernehoper er til stor hjelp for astronomer som vil teste teorier om stjerneutvikling. Grunnen er at stjernene i hopen er skapt fra samme opprinnelige gass- og støvsky og derfor er veldig like. De har omtrent samme alder, kjemiske sammensetning og avstand fra Jorda. Stjernene i hopen har imidlertid ulik masse. De mest massive stjernene utvikler seg mye raskere enn sine lettere søsken fordi de bruker opp sitt hydrogenbrensel mye tidligere.

Ved å observere en og samme stjernehop kan astronomer direkte sammenligne de ulike stadier i stjernenes utvikling. Man kan for eksempel undersøke om en stjerne som er 10 millioner år gammel og veier det samme som Sola, utvikler seg annerledes enn en stjerne med samme alder, men med bare halvparten av massen. Stjernehoper er på sett og vis det nærmeste astronomer kommer kontrollerte "laboratorieforhold".

Medlemmene i åpne stjernehoper er meget løst bundet til hverandre gravitasjonsmessig sett. Stjerner risikerer derfor å bli slynget ut fra hovedgruppen grunnet tyngdekraften fra naboobjekter. Messier 11 er allerede minst 250 millioner år gammel, så om ikke altfor mange millioner år vil hopen løses opp og medlemmene blande seg med de andre stjernene i nabolaget.

Bildet er tatt med Wide Field Imager-instrumentet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i det nordlige Chile.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1430 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1430no
Navn:M 11, Wild Duck Cluster
Type:Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Villandhopen
Villandhopen
Den åpne stjernehopen Messier 11 i stjernebildet Skjoldet
Den åpne stjernehopen Messier 11 i stjernebildet Skjoldet

Videoer

Zoom inn på den åpne stjernehopen Messier 11
Zoom inn på den åpne stjernehopen Messier 11
eso1430a-fulldome-pan
eso1430a-fulldome-pan
kun på engelsk
Et nærmere blikk på den åpne stjernehopen Messier 11
Et nærmere blikk på den åpne stjernehopen Messier 11

Se også