Kids

eso1436no — Pressemelding

Revolusjonerende ALMA-bilde viser hvordan planeter blir til

6. november 2014

Dette nye bildet fra Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) avdekker utrolige detaljer som aldri tidligere er sett i en planetdannende skive omkring en ung stjerne. Observasjonene er de første som er gjort med ALMA i sin nesten endelige konfigurasjon, og bildet er det skarpeste som noensinne er tatt på submillimeterbølgelengder. De nye resultatene er et enormt skritt framover i studiet av hvordan protoplanetariske skiver utvikler seg og hvordan planeter blir til.

Målet for ALMAs første observasjoner i sin nye og kraftigste konfigurasjon [1] var HL Tauri, en ung stjerne omgitt av en støvete skive omtrent 450 lysår fra Jorda. Resultatet er et bilde som overgår all forventning. Det avdekker overraskende små detaljer i skiven med restmateriale fra prosessen som skapte stjernen. Vi kan se flere konsentriske, lyse ringer med mørke åpninger imellom [2].

"Disse strukturene skyldes nesten helt sikkert at unge planetlignende objekter er i ferd med å vokse fram i skiven. Funnet er overraskende ettersom man ikke forventer at så unge stjerner omgis av objekter som er store nok til å frambringe de strukturene vi ser på bildet," sier Stuartt Corder, assisterende direktør ved ALMA.

"Da vi så bildet for første gang ble vi mildt sagt forbløffet over det utrolige detaljnivået. HL Tauri er ikke mer enn en million år gammel, men skiven omkring den synes allerede å være full av gryende planeter. Dette ene bildet kommer til å revolusjonere teoriene om planetdannelse," forklarer en entusiastisk Catherine Vlahakis, som er assisterende vitenskapelig prosjektleder for ALMA og dessuten prosjektleder for ALMAs Long Baseline-kampanje.

HL Tauris skive virker mye mer utviklet og moden enn alderen på systemet skulle tilsi. ALMA-dataene tyder derfor på at planetdannelsesprosessen går raskere enn det man hittil har trodd.

En så høy oppløsning kan bare oppnås med ALMAs vidtspennende antennenettverk. Dataene gir astronomene informasjon som er umulig å skaffe med noe annet observatorium i dag, inkludert Romteleskopet Hubble. "Logistikken og infrastrukturen som var nødvendig for å plassere antennene så langt fra hverandre, krevde en enestående samordnet innsats fra et internasjonalt team av ingeniører og forskere," forteller ALMA-direktør Pierre Cox. "Den nye antennekonfigurasjonen oppfyller et av våre store mål med ALMA, og utgjør en imponerende teknologisk, vitenskapelig og ingeniørmessig milepæl."

Unge stjerner som HL Tauri blir til i store skyer av gass og fint støv i regioner som har kollapset under sin egen gravitasjon. En stjerne er født idet skyens stadig tettere og varmere kjerneområde begynner å fusjonere hydrogen til helium. De unge stjernene er først innhyllet i gassen og støvet som er blitt til overs i prosessen. Til slutt vil materialet samle seg i en såkalt protoplanetarisk skive.

Gjennom utallige kollisjoner kitter støvpartiklene seg sammen og vokser til klumper på størrelse med sandkorn og småsteiner. Omsider vil asteroider, kometer og kanskje attpåtil planeter vokse fram i skiven. Unge planeter vil i så fall forstyrre materialet i skiven og danne ringer, åpninger og hull akkurat slik vi nå ser i ALMA-observasjonene [3].

Undersøkelser av disse protoplanetariske skivene er avgjørende for å forstå hvordan Jorda ble til. ALMA-observasjonene av de første stadiene i framveksten av planeter rundt HL Tauri kan faktisk gi oss et inntrykk oss hvordan vårt eget solsystem så ut da det ble dannet for mer enn fire milliarder år siden.

"Mesteparten av det vi i dag vet om planetdannelse baserer seg på teori. Bilder med så stor detaljrikdom som dette har fram til nå blitt laget i datasimuleringer eller av tegnere. Det nye høyoppløste bildet av HL Tauri demonstrerer hva ALMA er i stand til å oppnå i sin største konfigurasjon. Dette er starten på en ny æra i utforskningen av stjerner og planeter," avslutter ESOs administrerende direktør Tim de Zeeuw.

Fotnoter

[1] Siden september 2014 har ALMA observert universet i sin mest omfangsrike konfigurasjon, hvor den største avstanden – "baseline" på engelsk – mellom antenne er opptil 15 kilometer. Denne "Long Baseline"-kampanjen skal fortsette fram til 1. desember 2014. Andre observatorier som opererer på millimeterbølgelengder, har til sammenligning antenner som er adskilt med maksimalt to kilometer. Største mulige antenneavstand for ALMA er 16 kilometer. Framtidige observasjoner på kortere bølgelengder vil for øvrig produsere enda skarpere bilder enn det som presenteres her.

[2] Bildet har en vinkeloppløsning på ca. 35 millibuesekunder – bedre enn hva Romteleskopet Hubble vanligvis oppnår. Med denne oppløsningen kan man i dette bildet se strukturer med størrelser som tilsvarer fem ganger avstanden mellom Sola og Jorda.

[3] I synlig lys er HL Tauri skjult bak en stor sky av støv og gass. Fordi ALMA observerer på mye lengre bølgelengder enn optiske teleskoper, kan astronomene studere de fysiske prosessene selv midt i denne skyen.

Mer informasjon

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia, i samarbeid med Chile. ALMA er i Europa finansiert av ESO, i Nord-Amerika av det amerikanske National Science Foundation (NSF) i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan. I Øst-Asia er ALMA finansiert av National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan. Byggingen og driften av ALMA ledes i Europa av ESO, i Nord-Amerika av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), og i Øst-Asia av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ). Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Catherine Vlahakis
Joint ALMA Observatory
Santiago, Chile
Tlf.: +56 9 75515736
E-post: cvlahaki@alma.cl

Valeria Foncea Rubens
Joint ALMA Observatory
Santiago, Chile
Tlf.: +56 2 24676258
E-post: vfoncea@alma.cl

Richard Hook
ESO education and Public Outreach Department
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1436 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1436no
Navn:HL Tauri
Type:Milky Way : Star : Circumstellar Material : Disk : Protoplanetary
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array
Science data:2015ApJ...808L...3A

Bilder

ALMA-bilde av den protoplanetariske skiven rundt HL Tauri
ALMA-bilde av den protoplanetariske skiven rundt HL Tauri
Sammensatt bilde fra ALMA og Hubble av regionen rundt HL Tauri
Sammensatt bilde fra ALMA og Hubble av regionen rundt HL Tauri
ALMA-bilde av den unge stjernen HL Tauri (med tekst)
ALMA-bilde av den unge stjernen HL Tauri (med tekst)
Hubble-bilde av omgivelsene til den unge stjernen HL Tauri
Hubble-bilde av omgivelsene til den unge stjernen HL Tauri
HL Tauri-systemet sammenlignet med vårt eget solsystem
HL Tauri-systemet sammenlignet med vårt eget solsystem
Kunstnerisk framstilling av en ung stjerne omgitt av en protoplanetarisk skive
Kunstnerisk framstilling av en ung stjerne omgitt av en protoplanetarisk skive
Vidvinkelbilde av himmelen rundt den unge stjernen HL Tauri
Vidvinkelbilde av himmelen rundt den unge stjernen HL Tauri
HL Tauri i stjernebildet Tyren
HL Tauri i stjernebildet Tyren

Videoer

ESOcast 69: Revolusjonerende ALMA-bilde viser hvordan planeter blir til
ESOcast 69: Revolusjonerende ALMA-bilde viser hvordan planeter blir til
Zoom inn på HL Tauri
Zoom inn på HL Tauri
Kunstnerisk framstilling av skiven rundt en ung stjerne
Kunstnerisk framstilling av skiven rundt en ung stjerne
Kunstnerisk 3D-framstilling av skiven rundt en ung stjerne
Kunstnerisk 3D-framstilling av skiven rundt en ung stjerne

Se også