Kids

eso1501no — Pressemelding

Hvor ble det av alle stjernene?

Mørk sky skjuler hundrevis av bakgrunnsstjerner

7. januar 2015

Det kan se ut som om det mangler en hel del stjerner på dette nye ESO-bildet. Det mørke hullet i det ellers så rikholdige stjernefeltet er ikke en åpning, men derimot en himmelregion fylt av gass og støv. Denne mørke skyen kalles LDN 483, en forkortelse for Lynds Dark Nebula 483. Det er i områder som dette framtidens stjerner fødes. Vidvinkelkameraet Wide Field Imager på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile har tatt dette flotte bildet av tåken og dens omgivelser.

LDN 483 [1] holder til omkring 700 lysår unna i stjernebildet Slangen. Denne kosmiske skyen inneholder tilstrekkelig støvete materiale til fullstendig å blokkere det synlige lyset fra de bakenforliggende stjernene. Spesielt tette molekylskyer à la LDN 483 defineres som mørke stjernetåker nettopp av denne grunn. Siden det ikke er stjerner å se i LDN 483 og andre mørke tåker, skulle man tro dette var steder hvor stjerner ikke kan vokse fram. Sannheten er dog en helt annen: Mørke tåker er faktisk de mest fruktbare områder for stjernedannelse.

I LDN 483s mørke indre har astronomer oppdaget noen av de yngste babystjerner som noensinne er observert. De befinner seg på sett og vis stadig i mors liv, for de er enda ikke fullt utviklede stjerner.

I stjerneutviklingens første trinn er den gryende stjernen ikke annet enn en enorm ball av gass og støv, som trekker seg sammen under gjensidige gravitasjonskrefter. Denne protostjernen er foreløpig ganske kald, rundt –250 grader Celsius, og avgir stråling i form av langbølget submillimeterlys [2]. Temperatur og trykk begynner så å øke i kjernen til den kommende stjernen.

Dette første trinnet i en stjernes utvikling varer bare noen tusen år, noe som i astronomisk målestokk er for et øyeblikk å regne. Vanlige stjerner lever tross alt i mange millioner og endog milliarder av år. Protostjernen vil gjennom flere millioner år bli gradvis varmere og tettere. Den sender ut stadig mer energi, først hovedsakelig som fjern-infrarødt lys og deretter som nær-infrarødt og til sist synlig lys. Den en gang så kalde og dunkle protostjernen har da utviklet seg til en fullendt, lyssterk stjerne.

Etter hvert som flere og flere stjerner dukker fram i LDN 483, vil den mørke tåken løse seg mer og mer opp og bli gradvis mer gjennomskinnelig. De manglende bakgrunnsstjernene som nå ligger skjult bak tåken, vil omsider komme til syne, skjønt prosessen vil ta millioner av år. Og når det endelig skjer, vil de uansett overstråles av de lyssterke, nyfødte stjernene i den forhenværende mørke tåken.

Fotnoter

[1] Lynds-katalogen over mørke stjernetåker (PDF) ble utarbeidet av den amerikanske astronomen Beverly Turner Lynds og publisert i 1962. De mørke tåkene ble funnet ved visuell inspeksjon av fotografiske plater tatt i forbindelse med kartleggingsprosjektet Palomar Sky Survey.

[2] Teleskopnettverket Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), som drives delvis av ESO, observerer på millimeter- og submillimeterbølgelengder og er derfor meget godt egnet til å studere gryende stjerner i tette molekylskyer.

[3] Her sees et eksempel på en slik ung åpen stjernehop, og her en betydelig mer moden utgave.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 15 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal driver ESO Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskop. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er den europeiske partner i et revolusjonerende teleskop kalt ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. ESO planlegger for tiden et ekstremt stort optisk/nær-infrarødt teleskop som har fått betegnelsen E-ELT: European Extremely Large Telescope. Med en speildiameter på rundt 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO education and Public Outreach Department
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1501 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1501no
Navn:LDN 483
Type:Milky Way : Nebula : Appearance : Dark
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope
Instruments:WFI

Bilder

Den mørke stjernetåken LDN 483
Den mørke stjernetåken LDN 483
LDN 483 i stjernebildet Slangen
LDN 483 i stjernebildet Slangen
Vidvinkelbilde av himmelen rundt den mørke stjernetåken LDN 483
Vidvinkelbilde av himmelen rundt den mørke stjernetåken LDN 483

Videoer

Zoom inn på den mørke stjernetåken LDN 483
Zoom inn på den mørke stjernetåken LDN 483
Et nærmere blikk på den mørke stjernetåken LDN 483
Et nærmere blikk på den mørke stjernetåken LDN 483

Se også