eso1520nb — Pressemelding

Medusas grufulle skjønnhet

20. mai 2015

Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope i Chile for å ta dette rekordskarpe portrettet av Medusa-tåken. Da stjernen i hjertet av tåken gikk over i pensjonisttilværelsen, kastet den av seg sine ytre gasslag og dannet denne fargerike kosmiske skyen. Bildet gir et innblikk i skjebnen til vår egen sol, som også kommer til å ende opp på denne måten.

Denne vakre planetariske stjernetåken er oppkalt etter et heslig vesen i den greske mytologi – gorgonen Medusa. Den er også kjent som Sharpless 2-274, og holder til i stjernebildet Tvillingene rundt 1500 lysår unna Jorda. Medusa-tåkens dimensjoner er omtrent fire lysår i hver retning, men tross den store utstrekningen er den særdeles lyssvak og vanskelig å observere.

Medusa var et fryktelig vesen med levende, giftige slanger som hår. Sistnevnte representeres av de lange filamentene av lysende gass som snor seg gjennom tåken. Det røde lyset fra hydrogen og den svakere, grønne gløden fra oksygengass strekker seg et godt stykke utenfor bildekanten og danner en bue eller halvmåneform på himmelen. Utstøtingen av gass fra stjerner i dette livsstadiet skjer gjerne med ujevne mellomrom, noe som er med å gi planetariske tåker som dette sitt fascinerende utseende.

Disse spektakulære og fargerike gasskyene omgir stjernekjernene i typisk noen titalls tusen år, før de sakte løser seg opp [1]. For en stjerne som Sola er dette den siste fasen som aktiv stjerne før den ender opp som en såkalt hvit dverg. Tiden som planetarisk tåke utgjør kun en brøkdel av stjernens totale levetid.

Intens ultrafiolett stråling fra de svært varme stjernene i midten av tåken slår ut elektroner fra atomene i den utslyngede gassen. Resultatet er at gassen blir ionisert. Astronomer utnytter de karakteristiske fargene til denne lysende gassen for å identifisere himmelobjekter. For eksempel brukes grønt lys fra dobbelt ionisert oksygen, [O III], til å finne planetariske tåker. Ved å ta i bruk spesielle filtre kan astronomene isolere akkurat de bølgelengdene som kommer fra den glødende gassen. På den måten blir himmelbakgrunnen mørkere, slik at den lyssvake stjernetåken trer tydeligere fram.

Da den grønne [O III]-strålingen fra stjernetåkene ble observert for første gang, trodde astronomer at de hadde oppdaget et nytt grunnstoff. Det ble gitt navnet nebulium. Senere fant man ut at det bare var snakk om lys med en "sjelden" bølgelengde [2], nærmere bestemt stråling som sendes ut av en ionisert form av det velkjente grunnstoffet oksygen.

Medusa-tåken går også under navnet Abell 21 (den fulle, formelle betegnelse er PN A66 21), oppkalt etter den amerikanske astronomen George O. Abell, som oppdaget den i 1955. I årene etter ble det diskutert om denne gasskyen kanskje kunne være restene etter en supernovaeksplosjon. Da forskere på 1970-tallet klarte å måle bevegelsene og andre egenskaper til materialet i skyen, innså de imidlertid raskt at det dreide seg om en planetarisk tåke [3].

Det nye portrettet av Medusa-tåken er laget ut fra bilder tatt med FORS-instrumentet (FOcal Reducer and low dispersion Spectrograph) på Very Large Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile. Bildene ble tatt i forbindelse med ESOs Cosmic Gems-program [4].

Fotnoter

[1] I motsetning til hva man skulle tro, er stjernekjernen i Medusa-tåken ikke den lyssterke stjernen vi ser midt i bildet – dette er en forgrunnsstjerne kalt TYC 776-1339-1. Medusas moderstjerne er en svakere, blålig stjerne som ligger i høyre del av bildet, et lite stykke unna sentrum for halvmåneformen.

[2] Denne typen stråling er sjelden fordi den skyldes en forbudt mekanisme, det vil si overganger mellom to energitilstander i et atom som er forbudt ifølge kvantemekaniske utvalgsregler, men som likevel kan forekomme, dog med liten sannsynlighet. Betegnelsen "[O III]" betyr at det er snakk om forbudt (hakeparentesene) stråling fra dobbelt ionisert (III) oksygen (O). (Nøytralt, atomært oksygen skrives O I, enkeltionisert oksygen O II, og dobbelt ionisert oksygen O III.)

[3] Utvidelseshastigheten til gasskyen ble funnet å være ca. 50 kilometer i sekundet. Det er mye lavere enn tilfellet er for supernovarester.

[4] Hensikten med ESOs Cosmic Gems-program er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan likevel være aktuelle for forskningsprosjekter og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største "øye" i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1520 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1520nb
Navn:Medusa Nebula, Sh 2-274
Type:Milky Way : Nebula : Type : Planetary
Facility:Very Large Telescope
Instruments:FORS2

Bilder

Medusa-tåken fotografert med ESOs Very Large Telescope
Medusa-tåken fotografert med ESOs Very Large Telescope
Medusa-tåken i stjernebildet Tvillingene
Medusa-tåken i stjernebildet Tvillingene
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Medusa-tåken
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Medusa-tåken

Videoer

Zoom inn på Medusa-tåken
Zoom inn på Medusa-tåken
Panorering over Medusa-tåken
Panorering over Medusa-tåken

Se også