Kids

eso1526nb — Pressemelding

I hjertet av en gammel kjempe

1. juli 2015

Denne fargesprakende ansamlingen av stjerner og lysende gass er fotografert med vidvinkelkameraet Wide Field Imager på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved La Silla-observatoriet i Chile. Bildet viser den unge åpne stjernehopen NGC 2367, som ligger i sentrum av en enorm, gammel struktur i Melkeveiens ytterkanter.

Den lyssterke stjernehopen NGC 2367, oppdaget 20. november 1784 av den flittige observatøren William Herschel, befinner seg rundt 7000 lysår unna i stjernebildet Store hund. Ettersom den har eksistert i kun fem millioner år eller deromkring, er flesteparten av stjernene unge og varme. Stjernenes intense blå lys står i vakker kontrast til den røde gløden fra den omliggende hydrogengassen.

Åpne stjernehoper som NGC 2367 er et vanlig syn i spiralgalakser som Melkeveien. De dannes gjerne i vertsgalaksens ytre regioner. Åpne hoper er fra fødselen av ganske løst bundet gravitasjonelt sett, og de mister stadig masse i takt med at den omliggende gassen presses vekk av strålingen fra de unge stjernene. På sin vei rundt galaksesenteret påvirkes de av gravitasjonskreftene fra andre hoper og store gasskyer de passerer forbi. Disse forstyrrelsene inntreffer såpass ofte at stjernene i hopen etter hvert begynner å gå sine egne veier, akkurat slik astronomene mener vår egen sol gjorde for lenge siden. Generelt forventer man at en åpen stjernehop overlever i noen hundre millioner år før den er fullstendig oppløst.

I mellomtiden er slike hoper perfekte objekter for forskere som studerer stjerners utvikling. Medlemmene i en hop er dannet noenlunde samtidig og fra samme gassky. Det betyr at det er ganske enkelt å sammenligne stjerner med ulik masse og lysstyrke ettersom flere av variablene (alder, kjemisk sammensetning, avstand) er konstante. Ved å undersøke enkeltstjernene i en hop er astronomer i stand til å beregne alderen deres og kartlegge de ulike utviklingstrinn stjerner med ulik masse befinner seg på.

I liket med mange andre åpne hoper er NGC 2367 innhyllet i en emisjonståke – restene etter gass- og støvskyen som gav opphav til stjernene. Hydrogengassen i tåken lyser fordi den blir ionisert av den ultrafiolette strålingen fra de varmeste og mest energetiske stjernene. Merkelig nok kommer en betydelig større struktur til syne når man zoomer ut fra stjernehopen. Astronomer mener NGC 2367 og den tilhørende emisjonståken utgjør kjernen i en større tåke kalt Brand 16, som i sin tur bare er en liten del av et gigantisk superskall kjent som GS234-02.

Superskallet GS234-02 ligger i utkanten av galaksen vår, Melkeveien. Det er en enorm struktur som strekker seg over hundrevis av lysår. Det oppsto da en gruppe spesielt massive stjerner med kraftige stjernevinder skapte individuelle, ekspanderende bobler av varm gass. Naboboblene vokste omsider sammen til en superboble. De massive stjernene i midten hadde korte liv og eksploderte som supernovaer, noe som fikk superboblen til å ese ytterligere ut. Etter hvert smeltet den sammen med andre superbobler, og dermed var superskallet skapt. Superskallet anses som en av de største strukturer som er mulig å danne inni en galakse.

Dette eldgamle, enorme og ekspanderende systemet er et spektakulært eksempel på de intrikate, sammenknyttede strukturer som formes av stjernenes liv og død.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1526 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1526nb
Navn:NGC 2367
Type:Milky Way : Star : Grouping : Cluster : Open
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Den fargerike stjernehopen NGC 2367
Den fargerike stjernehopen NGC 2367
Stjernehopen NGC 2367 i stjernebildet Store hund
Stjernehopen NGC 2367 i stjernebildet Store hund
Vidvinkelbilde av himmelen rundt den lyssterke stjernehopen NGC 2367
Vidvinkelbilde av himmelen rundt den lyssterke stjernehopen NGC 2367

Videoer

Zoom inn på stjernehopen NGC 2367
Zoom inn på stjernehopen NGC 2367
Den fargerike stjernehopen NGC 2367
Den fargerike stjernehopen NGC 2367

Se også