eso1532nb — Pressemelding

Gjenferdet av en døende stjerne

5. august 2015

Denne lysende boblen midt i verdensrommets mørke vakuum kan virke mystisk, men er i virkeligheten et vakkert eksempel på et velkjent astronomisk fenomen – en planetarisk tåke, altså restene etter en døende stjerne. Bildet er det beste som så langt er tatt av den lite kjente stjernetåken ESO 378-1. Observasjonene er gjort med ESOs Very Large Telescope i det nordlige Chile.

Dette glødende gasskallet i stjernebildet Vannslangen har en diameter på nesten fire lysår. Tåken har fått kallenavnet Den sørlige ugletåken fordi den ligner på en annen planetarisk tåke, Ugletåken, som befinner seg på den nordlige himmelhalvkule. Objektet heter formelt ESO 378-1 [1], men er også katalogisert som PN K 1-22 og PN G283.6+25.3.

Som alle andre planetariske tåker er ESO 378-1 et forholdsvis kortvarig fenomen. Levetiden er bare noen få titusen år. Til sammenligning lever en gjennomsnittlig stjerne i flere milliarder år.

Planetariske tåker er ekspanderende skall av gass som er kastet vekk av døende stjerner. Selv om de er vakre og fascinerende i sine innledende faser, svinner disse boblene hen i takt med at gassen tynnes ut og strålingen fra stjernen i midten avtar.

For at en planetarisk tåke skal kunne dannes, må massen til den aldrende stjernen være mindre enn omtrent åtte ganger Solas masse. Stjerner med høyere masse enn denne grensen vil ende sine liv i voldsomme supernovaeksplosjoner.

­Når massive stjerner blir gamle, begynner de å miste sine ytre gasslag i form av kraftige stjernevinder. Den meget varme stjernekjernen som er tilbake etter at de ytre gasslagene er forsvunnet, begynner så å sende ut intens ultrafiolette stråling, som ioniserer gassen omkring stjernen. Ionisasjonen får det ekspanderende gasskallet til å lyse med klare, karakteristiske farger.

Etter at den planetariske tåken har falmet, vil den gjenværende stjernekjernen brenne om lag en milliard år til før alt fusjonsbrenselet er oppbrukt. Den vil da bli en liten, men svært varm og tett hvit dverg, som over milliarder av år sakte, men sikkert kjøles ned. Vår egen sol vil produsere en planetarisk tåke om noen milliarder år og deretter ende opp som en hvit dverg.

Planetariske tåker spiller en avgjørende rolle i universets utvikling gjennom å berike nye stjernegenerasjoner med tyngre grunnstoffer. Karbon, nitrogen og visse andre tyngre grunnstoffer produseres nemlig i stjernenes indre før stoffene slynges ut i det interstellare medium når stjernene dør. Ut av dette materialet skapes nye stjerner, planeter og omsider liv. Derav det berømte sitatet til astronomen Carl Sagan: «Vi er alle stjernestøv.»

Portrettet av ESO 378-1 er laget i forbindelse med ESOs Cosmic Gems-program, der hensikten er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan likevel være aktuelle i forskningsøyemed og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Fotnoter

[1] «ESO»-delen av navnet til stjernetåken henviser til en katalog som ble utarbeidet på 1970- og 1980-tallet ved grundig inspeksjon av bilder tatt med ESOs 1-meters Schmidt-teleskop ved La Silla-observatoriet i Chile.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO education and Public Outreach Department
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1532 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1532nb
Navn:PN K1-22
Type:Milky Way : Nebula : Type : Planetary
Facility:Very Large Telescope

Bilder

Den planetariske tåken ESO 378-1
Den planetariske tåken ESO 378-1
Posisjonen til den planetariske tåken ESO 378-1
Posisjonen til den planetariske tåken ESO 378-1
Himmelen rundt den planetariske tåken ESO 378-1
Himmelen rundt den planetariske tåken ESO 378-1

Videoer

Zoom inn på den planetariske tåken ESO 378-1
Zoom inn på den planetariske tåken ESO 378-1
Panorering over den planetariske tåken ESO 378-1
Panorering over den planetariske tåken ESO 378-1

Se også