eso1533nb — Pressemelding

Astronomer studerer universets langsomme død

De første data fra GAMA-kartleggingen offentliggjort på IAUs generalforsamling

10. august 2015

Ved å studere mer enn 200 000 galakser har et internasjonalt forskerteam målt energien som genereres i et stort område av verdensrommet. Den omfattende og meget nøyaktige kartleggingen bekrefter at energien som frigjøres i dag i den undersøkte delen av universet, bare er omtrent halvparten av hva den var for to milliarder år siden. Den avtagende trenden i energiutsendelsen skjer dessuten på alle bølgelengder fra ultrafiolett til infrarødt. Universet dør – sakte, men sikkert.

Studien har tatt i bruk mange av de kraftigste teleskoper i verden, deriblant ESOs kartleggingsteleskoper VISTA og VST ved Paranal-observatoriet i Chile. Observasjoner ble også utført med tre romteleskoper, nærmere bestemt NASAs GALEX og WISE, samt Herschel-teleskopet tilhørende den europeiske romfartsorganisasjonen ESA [1].

Undersøkelsene er del av prosjektet Galaxy And Mass Assembly (GAMA), den mest omfattende himmelkartlegging som noensinne er gjort på så mange forskjellige bølgelengder.

«Vi brukte en hel rekke teleskoper, både på bakken og i rommet, for å kunne måle energiproduksjonen for mer enn 200 000 galakser over et så bredt bølgelengdeområde som mulig,» sier Simon Driver (ICRAR, Universitetet i Vest-Australia), som leder det store GAMA-teamet.

Dataene fra kartleggingen ble i dag gjort tilgjengelig for astronomer verden over. De inkluderer målinger av den utsendte energien fra hver enkelt galakse på 21 ulike bølgelengder – fra kortbølget ultrafiolett lys til langbølget infrarødt lys. Datasettet vil være til stor hjelp for astronomer som forsker på hvordan ulike galaksetyper dannes og utvikler seg.

Alt i universet, også energien, ble skapt i Big bang. En del av energien eksisterer som masse. Stjerner lyser ved å omdanne masse til energi i henhold til Einsteins berømte ligning E=mc2 [2]. Med GAMA-kartleggingen tar astronomene sikte på å kartlegge og modellere all energien som genereres i et stort område av verdensrommet i dag så vel som ved tidligere epoker i universets historie.

«Selv om mesteparten av energien i universet oppsto i kjølvannet av Big Bang, produseres det stadig energi i stjernenes indre fusjonsreaktorer, der grunnstoffer som hydrogen og helium smelter sammen,» forklarer Simon Driver. «Enten absorberes denne nye energien av støv i stjernenes vertsgalakse eller så finner den veien ut av galaksen. Strålingen fortsetter i så fall til den støter på noe – en stjerne, en planet eller kanskje et teleskopspeil.»

Astronomer har siden slutten av 1990-tallet vært klar over at universet langsomt svinner hen. Denne nye studien viser imidlertid at dette skjer på alle bølgelengder, fra ultrafiolett til infrarødt, noe som gjør GAMA-prosjektet til den mest komplette kartlegging av energiproduksjonen i det nære univers.

«Universet vil ta det mer med ro fra nå av, og sakte gli inn i alderdommen. Universet har på sett og vis funnet fram pleddet og gjort seg klar for en – bokstavelig talk – uendelig lang blund,» avslutter Simon Driver.

Forskerteamet håper å utvide studien ved å kartlegge energiproduksjonen gjennom hele universets historie. Til det arbeidet vil de benytte nye anlegg, deriblant verdens største radioteleskop, Square Kilometre Array, som skal bygges i Australia og Sør-Afrika i løpet av det neste tiåret.

Teamet vil presentere denne studien på den 29. generalforsamlingen til Den internasjonale astronomiske union (IAU) på Hawaii mandag 10. august 2015.

Fotnoter

[1] Teleskopene og kartleggingsdataene som er brukt i studien, er som følger (ordnet etter økende bølgelengde): GALEX, SDSS, VST (KiDS-kartleggingen), AAT, VISTA (VIKING-kartleggingen)/UKIRT, WISE, Herschel (PACS/SPIRE).

[2] I ligningen står E for energi, m for masse og c for lyshastigheten. Når man sier at energi produseres, mener man i virkeligheten at én type energi omformes til en annen. Energi kan ikke oppstå av ingenting. Mye av universets energiproduksjon kommer fra kjernefysisk fusjon i stjerner, der masse sakte omdannes til strålingsenergi. En annen viktig kilde er de svært varme materieskivene rundt supermassive sorte hull i sentrum av aktive galaksekjerner, der gravitasjonsenergi gjøres om til elektromagnetisk stråling. Kilder til mer langbølget stråling er f.eks. gigantiske støvskyer, som absorberer og deretter gjenutsender energien fra iboende stjerner.

Mer informasjon

Studien beskrives nærmere i en forskningsartikkel som er sendt inn til journalen Monthly Notices of the Royal Astronomical Society: «Galaxy And Mass Assembly (GAMA): Panchromatic Data Release (far-UV–far-IR) and the low-z energy budget» av S. Driver et al. Den vil dessuten presenteres i et foredrag og på en pressekonferanse 10. august 2015 i forbindelse med generalforsamlingen til Den internasjonale astronomiske union (IAU).

Forskerteamet består av Simon P. Driver (ICRAR, The University of Western Australia, Crawley, Western Australia, Australia [ICRAR]; University of St Andrews, United Kingdom), Angus H. Wright (ICRAR), Stephen K. Andrews (ICRAR), Luke J. Davies (ICRAR) , Prajwal R. Kafle (ICRAR), Rebecca Lange (ICRAR), Amanda J. Moffett (ICRAR) , Elizabeth Mannering (ICRAR), Aaron S. G. Robotham (ICRAR), Kevin Vinsen (ICRAR), Mehmet Alpaslan (NASA Ames Research Centre, Mountain View, California, United States), Ellen Andrae (Max Planck Institute for Nuclear Physics, Heidelberg, Germany [MPIK]), Ivan K. Baldry (Liverpool John Moores University, Liverpool, United Kingdom), Amanda E. Bauer (Australian Astronomical Observatory, North Ryde, NSW, Australia [AAO]), Steve Bamford (University of Nottingham, United Kingdom), Joss Bland-Hawthorn (University of Sydney, NSW, Australia), Nathan Bourne (Institute for Astronomy, University of Edinburgh, Royal Observatory, Edinburgh, United Kingdom), Sarah Brough (AAO), Michael J. I. Brown (Monash University, Clayton, Victoria, Australia), Michelle E. Cluver (The University of Western Cape, Bellville, South Africa), Scott Croom (University of Sydney, NSW, Australia), Matthew Colless (Australian National University, Canberra, ACT, Australia), Christopher J. Conselice (University of Nottingham, United Kingdom), Elisabete da Cunha (Macquarie University, Sydney NSW, Australia), Roberto De Propris (University of Turku, Piikkiö, Finland), Michael Drinkwater (Queensland University of Technology, Brisbane, Queensland, Australia), Loretta Dunne (Institute for Astronomy, University of Edinburgh, Royal Observatory, Edinburgh, United Kingdom; Cardiff University, Cardiff, United Kingdom), Steve Eales (Cardiff University, Cardiff, United Kingdom), Alastair Edge (Durham University, Durham, United Kingdom), Carlos Frenk (Durham University, Durham, United Kingdom), Alister W. Graham (Macquarie University, Sydney NSW, Australia), Meiert Grootes (MPIK), Benne W. Holwerda (Leiden Observatory, University of Leiden, Leiden, The Netherlands), Andrew M. Hopkins (AAO) , Edo Ibar (Universidad de Valparaso, Valparaiso, Chile), Eelco van Kampen (ESO, Garching, Germany), Lee S. Kelvin (Liverpool John Moores University, Liverpool, United Kingdom), Tom Jarrett (University of Cape Town, Rondebosch, South Africa), D. Heath Jones (Macquarie University, Sydney, NSW, Australia), Maritza A. Lara-Lopez (Universidad Nacional Automana de México, México), Angel R. Lopez-Sanchez (AAO), Joe Liske (Hamburger Sternwarte, Universität Hamburg, Hamburg, Germany), Jon Loveday (University of Sussex, Falmer, Brighton, United Kingdom), Steve J. Maddox (Institute for Astronomy, University of Edinburgh, Royal Observatory, Edinburgh, United Kingdom; Cardiff University, Cardiff, United Kingdom), Barry Madore (Observatories of the Carnegie Institution of Washington, Pasadena, California, United States [OCIW]), Martin Meyer (ICRAR) , Peder Norberg (Durham University, Durham, United Kingdom), Samantha J. Penny (University of Portsmouth, Portsmouth, United Kingdom), Stephen Phillipps (University of Bristol, Bristol, United Kingdom), Cristina Popescu (University of Central Lancashire, Preston, Lancashire), Richard J. Tuffs (MPIK), John A. Peacock (Institute for Astronomy, University of Edinburgh, Royal Observatory, Edinburgh, United Kingdom), Kevin A.Pimbblet (Monash University, Clayton, Victoria, Australia; University of Hull, Hull, United Kingdom), Kate Rowlands (University of St Andrews, United Kingdom), Anne E. Sansom (University of Central Lancashire, Preston, Lancashire), Mark Seibert (OCIW), Matthew W.L. Smith (Queensland University of Technology, Brisbane, Queensland, Australia), Will J. Sutherland (Queen Mary University London, London, United Kingdom), Edward N. Taylor (The University of Melbourne, Parkville, Victoria, Australia), Elisabetta Valiante (Cardiff University, Cardiff, United Kingdom), Lingyu Wang (Durham University, Durham, United Kingdom; SRON Netherlands Institute for Space Research, Groningen, The Netherlands), Stephen M. Wilkins (University of Sussex, Falmer, Brighton, United Kingdom) og Richard Williams (Liverpool John Moores University, Liverpool, United Kingdom).

GAMA-kartleggingen (Galaxy and Mass Assembly Survey) er et samarbeid mellom bortimot 100 forskere fra mer enn 30 universiteter i Australia, Europa og USA.

ICRAR (International Centre for Radio Astronomy Research) er et samarbeidsprosjekt mellom Curtin-universitetet og Universitetet i Vest-Australia, med støtte og finansiering fra delstaten Vest-Australia.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Simon Driver
ICRAR – University of Western Australia
Tlf.: +61 400 713 514
Mob.: +1 808 304 2392
E-post: simon.driver@icrar.org

Andrew Hopkins
Australian Astronomical Observatory
North Ryde, NSW, Australia
Tlf.: +61 432 855 049
E-post: andrew.hopkins@aao.gov.au

Joe Liske
Hamburger Sternwarte, Universität Hamburg
Hamburg, Germany
E-post: jochen.liske@uni-hamburg.de

Pete Wheeler
Media Contact. ICRAR – University of Western Australia
Australia
Tlf.: +61 423 982 018
E-post: pete.wheeler@icrar.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1533 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1533nb
Type:Early Universe : Cosmology
Unspecified : Galaxy
Science data:2016MNRAS.455.3911D

Bilder

Galakse-bilder fra GAMA-kartleggingen
Galakse-bilder fra GAMA-kartleggingen

Videoer

A fly-through of the GAMA galaxy survey (with voice-over)
A fly-through of the GAMA galaxy survey (with voice-over)
kun på engelsk
A fly-though of the GAMA galaxy survey (with music)
A fly-though of the GAMA galaxy survey (with music)
kun på engelsk

Se også