eso1537nb — Pressemelding

En kosmisk rose med mange navn

23. september 2015

Det rosenrøde stjernedannelsesområdet Messier 17 er her avbildet med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Det høyoppløste portrettet viser ikke bare objektets fulle utstrekning, men også et vell av detaljerer i dette vakre, kosmiske landskapet fylt av gass, støv og nyfødte stjerner.

Opp gjennom årene har denne tåken blitt tildelt flere navn enn kanskje noe annet objekt av denne typen. Selv om det offisielle navnet er Messier 17 (ofte forkortet M17), brukes flere ulike kallenavn, deriblant Omegatåken, Svanetåken, Hesteskotåken, Hummertåken og Haketåken (eng. Checkmark nebula).

Messier 17 holder til rundt 5500 lysår fra Jorda, i stjernebildet Skytten nær Melkeveiens plan. Tåkens gass- og støvskyer, som er grunnlaget for produksjonen av nye stjerner, har en utstrekning på ca. 15 lysår og dekker et betydelig himmelareal. Takket være det store synsfeltet til dette nye portrettet kan vi se mange stjerner både foran, i og bakenfor Messier 17.

Stjernetåkens innviklede strukturer lyser med en rødrosa farge – den karakteristiske gløden til varm hydrogengass. De kortlivede blå stjernene som nylig har blitt dannet i Messier 17, avgir intenst ultrafiolett lys som varmer opp den omliggende gassen og får den til å lyse. I sentralområdet er fargene lysere. Enkelte regioner framstår nesten helt hvite, noe som skyldes at lyset fra den varmeste gassen blandes med stjernelys som reflekteres fra støvpartikler i tåken.

Astronomer har beregnet at den samlede massen til gassen i tåken er minst 30 000 ganger større enn Solas masse. Tåken inneholder også en åpen stjernehop med 35 stjerner, kjent som NGC 6618 [1]. Det totale antall stjerner i Messier 17 er imidlertid mye større. Det finnes bortimot 800 stjerner i midten av objektet, og stadig fødes flere i tåkens ytterkanter.

Her og der i stjernetåken kan vi se mørke strukturer av støv som blokkerer lyset bakenfor. Støvregionene framstår mørke på dette bildet tatt i synlig lys, men de lyser sterkt når man observerer på infrarøde bølgelengder.

Tåkens offisielle navn stammer fra den franske kometjegeren Charles Messier, som i 1764 innlemmet objektet som nummer 17 i sin berømte astronomiske katalog [2]. Men selv et så kjedelig navn som Messier 17 kan ikke ta skjønnheten fra denne rosenrøde himmeljuvelen.

Bildet er tatt som del av ESOs Cosmic Gems-program [3].

Fotnoter

[1] Betegnelsen NGC 6618 brukes noen ganger på hele stjernedannelsesområdet.

[2] Astronomen Jean Philippe de Chéseaux oppdaget objektet i 1745, men funnet fikk liten oppmerksomhet. Messier gjenoppdaget og katalogiserte tåken nesten tjue år senere.

[3] Hensikten med ESOs Cosmic Gems-program er å ta bilder av fascinerende, spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan likevel være aktuelle i forskningsøyemed og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1537 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1537nb
Navn:M 17, Messier 17, Omega Nebula, Swan Nebula
Type:Milky Way : Nebula : Appearance : Emission : H II Region
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope
Instruments:WFI

Bilder

Stjernedannelsesområdet Messier 17
Stjernedannelsesområdet Messier 17
Stjernedannelsesområdet Messier 17 i stjernebildet Skytten
Stjernedannelsesområdet Messier 17 i stjernebildet Skytten
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Omegatåken (Messier 17)
Vidvinkelbilde av himmelen rundt Omegatåken (Messier 17)

Videoer

Zoom inn på stjernedannelsesområdet Messier 17
Zoom inn på stjernedannelsesområdet Messier 17
Et nærmere blikk på stjernedannelsesområdet Messier 17
Et nærmere blikk på stjernedannelsesområdet Messier 17

Se også