eso1539nb — Pressemelding

En kosmisk kullsekk

Nærbilde av mørk stjernetåke

14. oktober 2015

Mørke flekker skygger for et stjernebestrødd himmelområde på dette nye bildet tatt med Wide Field Imager-kameraet på MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. De sorte regionene tilhører en enorm mørk tåke kalt Kullsekken, som enkelt kan sees med det blotte øye. Om millioner av år vil deler av denne himmelske kullsekken antennes og gi oppgav til mengder av nyfødte stjerner.

Kullsekken befinner seg rundt 600 lysår unna i stjernebildet Sørkorset. Dette store, støvete objektet danner en iøynefallende silhuett mot Melkeveiens lysende bånd av stjerner. Tåken har vært kjent for folk på den sørlige halvkule like lenge som arten homo sapiens har eksistert.

Den spanske oppdagelsesreisende Vicente Yáñez Pinzón var i 1499 den første til å fortelle europeere om dette mørke himmelområdet. Senere fikk Kullsekken kallenavnet Den sorte magellanske sky – det mørke motstykket til de to lysende Magellanske skyer, som i virkeligheten er to av Melkeveiens mange små satellittgalakser. Disse to lyssterke galaksene er lett synlige på den sørlige himmelhalvkule og ble introdusert for europeerne gjennom Ferdinand Magellans lange sjøreiser på 1500-tallet. Kullsekken er imidlertid ikke en galakse. Som andre mørke tåker er dette en interstellar støvsky, som er tilstrekkelig stor og tett til at den blokkerer det meste av lyset fra de bakenforliggende stjerner.

En stor del av støvpartiklene i mørke tåker er dekket av et tynt lag av frosset vann, nitrogen, karbonmonoksid og andre enkle organiske molekyler. Partiklene hindrer mesteparten av strålingen på synlige bølgelengder å trenge gjennom den kosmiske skyen. I 1970 publiserte den finske astronomen Kalevi Mattila en studie som viste at Kullsekken bare har omkring 10 prosent av lysstyrken til de omliggende himmelområdene. En liten del av lyset fra bakgrunnsstjernene slipper altså gjennom Kullsekken, noe vi kan se på dette nye ESO-bildet og på andre observasjoner gjort med moderne teleskoper.

Det lille lyset som slipper gjennom tåken, kommer imidlertid ikke ut på andre siden helt uendret. Man kan tydelig se at fargen på lyset er rødere enn vanlig. Grunnen er at støvet i tåken absorberer og sprer blått stjernelys i sterkere grad enn rødt lys. Denne effekten gjør stjernene mye rødere enn de ville sett ut dersom det ikke hadde ligget en tett støvsky mellom dem og oss her på Jorda.

Om flere millioner år vil Kullsekkens mørke dager være talte. Tykke interstellare skyer som denne inneholder store mengder støv og gass, som er råmaterialet for nye stjerner. Store områder med materie i Kullsekken vil trekke seg sammen under gjensidige gravitasjonskrefter, og omsider vil de bli tette og varme nok til at fusjonsprosesser starter, nesten som om de var biter av kull antent av en flamme. Nyfødte stjerner kommer med andre ord til å gi lys der det i dag hersker kulde og mørke.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO education and Public Outreach Department
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1539 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1539nb
Navn:Coalsack G2, Coalsack Nebula, TGU H1867
Type:Milky Way : Nebula : Appearance : Dark
Facility:MPG/ESO 2.2-metre telescope

Bilder

Utsnitt av Kullsekken (mørk tåke)
Utsnitt av Kullsekken (mørk tåke)
Kullsekken i stjernebildet Sørkorset
Kullsekken i stjernebildet Sørkorset
Vidvinkelbilde av deler av Kullsekken
Vidvinkelbilde av deler av Kullsekken

Videoer

Zoom inn på den mørke og støvete Kullsekken
Zoom inn på den mørke og støvete Kullsekken
Et nærmere blikk på deler av Kullsekken
Et nærmere blikk på deler av Kullsekken
Part of the Coalsack Nebula (fulldome)
Part of the Coalsack Nebula (fulldome)
kun på engelsk

Se også