eso1547nb — Pressemelding

Gjensyn med merkelig kosmisk kollisjon

9. desember 2015

De spektakulære etterdønningene etter en 360 millioner år gammel kosmisk kollisjon er avbildet i all sin prakt på nye observasjoner fra ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet. Blant de spredte restene er en mystisk ung dverggalakse. Objektet gir forskere en unik mulighet til å lære mer om denne typen galakser, som forventes å være tallrike i det tidlige univers, men som vanligvis er for lyssvake og fjerne til å kunne observeres med dagens teleskoper.

NGC 5291, den diffuse, gylne ovalen midt i bildet, er en elliptisk galakse i stjernebildet Kentauren. Avstanden er nesten 200 millioner lysår. For over 360 millioner år siden var NGC 5291 involvert i en dramatisk kollisjon med en annen galakse, som i voldsom hastighet pløyde rett gjennom kjernen. Det kosmiske sammenstøtet slengte ut enorme mengder gass, som senere samlet seg i en slags ring rundt NGC 5291 [1].

Med tiden trakk ulike massekonsentrasjoner i ringen seg sammen og skapte flere titalls stjernedannelsesområder og en rekke dverggalakser. Disse ser vi her som hvite og lyseblå klumper spredt rundt NGC 5291. Bildet er tatt med FORS-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT). Til høyre for NGC 5291 ligger den mest massive og lyssterke klumpen med materie – en dverggalakse med betegnelsen NGC 5291N.

I likhet med alle store galakser antas Melkeveien å ha blitt til ved at dverggalakser kolliderte og smeltet sammen tidlig i universets historie. Dersom disse små galaksene hadde overlevd på egen hånd fram til i dag, ville de inneholdt mange ekstremt gamle stjerner.

NGC 5291N ser imidlertid ut til å være fri for gamle stjerner. Detaljerte undersøkelser med MUSE-spektrografen [2] på VLT viser dessuten at galaksens ytre deler har egenskaper som man normalt forbinder med stjernedannelse. Funnene stemmer ikke overens med dagens teoretiske modeller. Astronomer mistenker at de uvanlige egenskapene skyldes gigantiske kollisjoner mellom store gasskyer i de ytre regionene.

NGC 5291N er ingen typisk dverggalakse. I stedet har den flere klare likheter med de klumpete strukturene man finner i mange av de aktivt stjernedannende galakser som astronomene har observert i det fjerne og dermed tidlige univers. Dette vekselvirkende galaksesystemet er et unikt tilfelle i vårt nære univers og derfor et viktig laboratorium for å studere tidlige gassrike galakser, som normalt er for langt unna til å kunne observeres med dagens teleskoper.

Dette uvanlige systemet har tidligere blitt undersøkt ved hjelp av en rekke bakkebaserte observatorier, deriblant ESOs 3,6-metersteleskop ved La Silla-observatoriet [3]. Men det er først nå, med MUSE- og FORS-instrumentene på VLT, at astronomene har klart å grave fram deler av NGC 5291Ns egenskaper og forhistorie.

Framtidige observasjoner, blant annet med ESOs European Extremely Large Telescope (E-ELT), kan forhåpentligvis bidra til å løse flere av mysteriene rundt denne snodige dverggalaksen.

Fotnoter

[1] NGC 5291 vekselvirker dessuten for tiden svakt med galaksen MCG-05-33-005 (på engelsk kalt Seashell Galaxy), som sees som en lysende krok like nedenfor og til venstre for førstnevntes lysende kjerne.

[2] Dverggalaksen NGC 5291N ble observert ved hjelp av såkalt integralfeltsspektroskopi i forbindelse med MUSE-instrumentets første vitenskapelige verifikasjonsfase. Denne type spektroskopi registrerer et lysspektrum for hver eneste piksel i bildet. Teknikken gjør det mulig å bestemme hastighet, kjemisk sammensetning og andre fysiske egenskaper forskjellige steder i objektet (i motsetning til eksempelvis å finne den kjemiske sammensetningen til objektet som helhet). MUSE-observasjonene avdekket uventede emisjonslinjer fra oksygen og hydrogen i utkanten av NGC 5291N.

[3] NGC 5291 ble allerede i 1978 studert med ESOs 3,6-metersteleskop ved La Silla-observatoriet. Observasjonene avslørte store mengder materie i det intergalaktiske rommet omkring galaksen. I dag vet vi at denne materien er stjernedannelsesområder og dverggalakser som ble dannet da galaksens gassrike ring kollapset.

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Astronomy & Astrophysics: «Ionization processes in a local analogue of distant clumpy galaxies: VLT MUSE IFU spectroscopy and FORS deep images of the TDG NGC 5291N» av J. Fensch et al.

Forskerteamet består av J. Fensch (Laboratoire AIM Paris-Saclay, CEA/IRFU/SAp, Universite Paris Diderot, Gif-sur-Yvette, Frankrike [CEA]), P.-A. Duc (CEA) , P. M. Weilbacher (Leibniz-Institut für Astrophysik, Potsdam, Tyskland), M. Boquien (University of Cambridge, Storbritannia; Universidad de Antofagasta, Antofagasta, Chile) og E. Zackrisson (Uppsala University, Uppsala, Sverige).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Jérémy Fensch
Laboratoire AIM Paris-Saclay, CEA/IRFU/SAp, Universite Paris Diderot
Gif-sur-Yvette, France
E-post: jeremy.fensch@gmail.com

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1547 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1547nb
Navn:NGC 5291
Type:Local Universe : Galaxy : Type : Interacting
Facility:Very Large Telescope
Science data:2016A&A...585A..79F

Bilder

Omgivelsene til det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291
Omgivelsene til det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291
Det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291 i stjernebildet Kentauren
Det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291 i stjernebildet Kentauren
Vidvinkelbilde av himmelen rundt det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291
Vidvinkelbilde av himmelen rundt det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291
Omgivelsene til det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291 (med tekst)
Omgivelsene til det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291 (med tekst)

Videoer

Zoom inn på det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291
Zoom inn på det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291
Et nærmere blikk på omgivelsene til det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291
Et nærmere blikk på omgivelsene til det vekselvirkende galaksesystemet NGC 5291

Se også