eso1606nb — Pressemelding

ATLASGAL-kartleggingen av Melkeveien er ferdig

24. februar 2016

Et spektakulært nytt bilde av Melkeveien er offentliggjort for å markere at ATLASGAL-kartleggingen (APEX Telescope Large Area Survey of the Galaxy) er fullført. APEX-teleskopet i Chile har nå undersøkt hele det området av Melkeveiens galaktiske plan som er synlig fra den sørlige halvkule. Observasjonene er gjort på submillimeterbølgelengder (mellom infrarødt lys og radiobølger) og avslører flere detaljer enn selv nylige rombaserte kartlegginger. Det nyskapende, 12 meter store APEX-teleskopet lar astronomene utforske det kalde univers, spesielt gass og støv med temperaturer på bare noen titalls grader over det absolutte nullpunkt.

APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder EXperiment) holder til 5100 meter over havet på Chajnantor-platået i Atacamaørkenen i Chile. Kartleggingsprosjektet ATLASGAL har utnyttet teleskopets unike egenskaper og laget en detaljert oversikt over fordelingen av kald, tett gass langs med Melkeveiens plan, også kalt Det galaktiske plan [1]. På det nye bildet kan man se flesteparten av stjernedannelsesområdene i den sørlige delen av Melkeveien [2].

De nye ATLASGAL-kartene dekker et himmelareal som er 140 grader langt og tre grader bredt – mer enn fire ganger større enn det første ATLASGAL-kartet fra 2009 [3]. De nye kartene er dessuten av bedre kvalitet, ettersom enkelte himmelregioner ble observert på nytt for å oppnå en mer ensartet datakvalitet over hele undersøkelsesområdet.

ATLASGAL-kartleggingen er det mest vellykkede store observasjonsprogrammet som hittil er utført med APEX. Bortimot 70 vitenskapelige artikler basert på disse dataene er per i dag publisert. Flere vil følge i årene framover siden alle de ulike dataproduktene nå er gjort tilgjengelige for hele det astronomiske forskningsmiljøet [4].

I hjertet av APEX sitter teleskopets følsomme instrumenter. Et av disse, kalt LABOCA (LArge BOlometer Camera), ble brukt i ATLASGAL-kartleggingen. LABOCAs sensorer registrerer ørsmå temperaturøkninger som skyldes innkommende stråling fra fjerne himmelobjekter. Instrumentet er i stand til å fange opp stråling fra de kalde, mørke støvbåndene som på synlige bølgelengder blokkerer lyset fra stjerner og andre kilder.

De nye ATLASGAL-dataene utfyller observasjoner gjort med ESAs Planck-satellitt [5]. De samlede dataene gjorde det mulig å registrere stråling spredt over et større himmelareal, og ut fra dette estimere andelen tett gass i Melkeveien indre deler. Astronomene har også anvendt ATLASGAL-dataene for å danne seg en komplett oversikt over kalde og massive skyer der nye stjerner er i ferd med å fødes.

«ATLASGAL gir oss interessant innsikt i hvor neste generasjon massive stjerner og stjernehoper vil dannes. Ved å kombinere dataene med observasjoner fra Planck-satellitten, kan vi nå knytte disse regionene sammen med fordelingen av enorme molekylskyer,» bemerker Timea Csengeri (Max Planck Institute for Radio Astronomy, Bonn, Tyskland), som ledet arbeidet med å sammenstille dataene fra APEX og Planck.

Nylig kunne APEX-teleskopet feire ti år med studier av det kalde univers. Teleskopet har spilt en viktig rolle som foregangsprosjekt for ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array), som også befinner seg på Chajnantor-platået, og det kompletterer også sitt større søsterobservatorium. APEX er basert på en prototypantenne laget for ALMA-prosjektet og har funnet mange objekter som ALMA kan undersøke nærmere.

ESOs Leonardo Testi er medlem av ATLASGAL-teamet og dessuten prosjektforsker ved ALMA: «ATLASGAL gjør at vi kan se på det tette, interstellare mediet i vår egen galakse med nye øyne. Det gjemmer seg garantert mange nye oppdagelser i de nye dataproduktene fra hele kartleggingsområdet. En rekke forskerteam bruker allerede ATLASGAL-data i planleggingen av oppfølgingsstudier med ALMA-teleskopet.»

Fotnoter

[1] Kartet er konstruert ut fra mange separate APEX-observasjoner på bølgelengden 870 µm (0,87 millimeter).

[2] Den nordlige biten av Melkeveibåndet er allerede kartlagt med James Clerk Maxwell-teleskopet (JCMT) og andre observatorier. Den sørlige delen er imidlertid meget viktig – dels fordi den inneholder Melkeveiens sentrum, og dels fordi den er tilgjengelig for enda mer detaljerte studier med ALMA.

[3] De første dataene fra ATLASGAL-prosjektet baserte seg på et langt og smalt himmelområde på omtrent 95 kvadratgrader (drøyt 40 grader langt og to grader bredt) langs Melkeveiens plan. De komplette kartene dekker 420 kvadratgrader, altså godt over fire ganger mer.

[4] Dataene er tilgjengelige i ESO-arkivet.

[5] Planck-dataene dekker hele himmelkulen, men med dårlig romlig oppløsning. ATLASGAL dekker bare Melkeveiens plan, men med meget god oppløsning. Ved å kombinere disse to, oppnår man stort dynamisk omfang hva angår romlig oppløsning.

Mer informasjon

ATLASGAL er et samarbeid mellom Max Planck Institute for Radio Astronomy (MPIfR), Max Planck Institute for Astronomy (MPIA), ESO og Universitetet i Chile.

APEX er et samarbeidsprosjekt mellom Max Planck Institute for Radio Astronomy (MPIfR), Onsala Space Observatory (OSO) og ESO. ESO er ansvarlig for driften av teleskopet på Chajnantor-platået.

ALMA er et internasjonalt partnerskap mellom ESO, det amerikanske National Science Foundation (NSF), National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan samt vertsnasjonen Chile. ALMA finansieres av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av NSF i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan, og av NINS i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan og Korea Astronomy and Space Science Institute (KASI).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Carlos De Breuck
ESO APEX Programme Scientist
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6613
E-post: cdebreuc@eso.org

Frederic Schuller
ATLASGAL Principal Investigator - Max Planck Institute for Radio Astronomy
Bonn, Germany
E-post: fschulle@apex-telescope.org

Friedrich Wyrowski
APEX Project Scientist – Max Planck Institute for Radio Astronomy
Bonn, Germany
Tlf.: +49 228 525 383
E-post: fwyrowski@mpifr-bonn.mpg.de

Norbert Junkes
Press and Public Outreach – Max Planck Institute for Radio Astronomy
Bonn, Germany
Tlf.: +49 228 525 399
E-post: njunkes@mpifr-bonn.mpg.de

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1606 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1606nb
Facility:Atacama Pathfinder Experiment

Bilder

ATLASGAL-kartleggingens bilde av den sørlige delen av Melkeveiens plan
ATLASGAL-kartleggingens bilde av den sørlige delen av Melkeveiens plan
ATLASGAL-kartleggingens bilde av den sørlige delen av Melkeveiens plan
ATLASGAL-kartleggingens bilde av den sørlige delen av Melkeveiens plan
ATLASGAL-kartleggingens bilde av den sørlige delen av Melkeveiens plan (m/tekst)
ATLASGAL-kartleggingens bilde av den sørlige delen av Melkeveiens plan (m/tekst)
Sammenligning: Melkeveiens sentralområde observert på ulike bølgelengder
Sammenligning: Melkeveiens sentralområde observert på ulike bølgelengder
Sammenligning: Melkeveiens sentralområde observert på ulike bølgelengder (m/tekst)
Sammenligning: Melkeveiens sentralområde observert på ulike bølgelengder (m/tekst)

Videoer

Et nærmere blikk på ATLASGAL-kartleggingens bilde av Melkeveiens plan
Et nærmere blikk på ATLASGAL-kartleggingens bilde av Melkeveiens plan
Sammenligning: Melkeveiens sentralområde observert på ulike bølgelengder
Sammenligning: Melkeveiens sentralområde observert på ulike bølgelengder

Bildesammenligninger

Comparison of the central part of the Milky Way at different wavelengths
Comparison of the central part of the Milky Way at different wavelengths
kun på engelsk
Comparison of the central part of the Milky Way at different wavelengths
Comparison of the central part of the Milky Way at different wavelengths
kun på engelsk
Comparison of the central part of the Milky Way at different wavelengths
Comparison of the central part of the Milky Way at different wavelengths
kun på engelsk

Se også


Send oss dine synspunkter!
Subscribe to receive news from ESO in your language
Accelerated by CDN77