eso1607nb — Pressemelding

I de begravde kjempers rike

2. mars 2016

Skyer av rødlysende gass fanger oppmerksomheten på dette nye, store himmelpanoramaet. Gassen får sin energi fra sjeldne, massive stjerner som nettopp er født og fortsatt ligger begravd i tykke støvskyer. Disse glohete stjernene lever korte, intense liv, men hvordan de blir til, er fortsatt en gåte. ESOs kartleggingsteleskop VST (VLT Survey Telescope) ved Paranal-observatoriet i Chile har tatt dette meget høyoppløste bildet, som rommer både den gigantiske tåken der kjempestjernene ble født, og dens fascinerende omgivelser.

RCW 106 er en svær sky av gass og støv omkring 12 000 lysår unna i stjernebildet Vinkelhaken på den sørlige himmelhalvkule. Navnet har området fått fordi det er oppført som nummer 106 i en katalog over såkalte HII-områder (HII uttales «h2») i den sørlige delen av Melkeveien [1]. HII-områder som RCW 106 er skyer av hydrogengass som gløder fordi atomene ioniseres av intens stråling fra varme, unge stjerner i nabolaget. Slike gasskyer danner ofte vakre og snodige strukturer på bilder av nattehimmelen.

RCW 106 er den rødlige skyen vi ser ovenfor midten av bildet, skjønt store deler av dette enorme HII-området ligger skjult bak støv og kan ikke sees på synlige bølgelengder. Det nye vidvinkelbildet fra kartleggingsteleskopet VST byr også på flere andre objekter. For eksempel er den lille røde tåken til høyre i bildet restene etter en gammel supernova, mens den større tåken nede til venstre innhyller en uvanlig og særdeles varm stjerne [2]. Vi kan dessuten se mørke flekker av kosmisk støv spredt over hele himmellandskapet.

Flere forskergrupper har studert RCW 106, men ikke på grunn av de vakre, skarlagensfargede skyene. Astronomene har nemlig vært mer interesserte i den gåtefulle opprinnelsen til de massive og energetiske stjernene inni skyene. Selv om stjernene lyser ekstremt kraftig, kommer de ikke fram på bilder tatt i synlig lys. Det omliggende støvet er rett og slett for tett. Stjernene gir seg heldigvis til kjenne på bilder tatt på lengre bølgelengder.

Prosessen for å danne mindre massive stjerner, som vår egen sol, er ganske godt forstått: Gasskyer trekkes sammen på grunn av gravitasjonen slik at tettheten og temperaturen i sentrum til slutt blir så høy at fusjonsprosesser starter. Forklaringen passer imidlertid ikke like godt til de mest massive stjernene som er begravd i støvfylte regioner som RCW 106. Disse stjernene – blant astronomer kjent som O-stjerner (dvs. av spektralklasse O) – kan være mange titalls ganger mer massive enn Sola. Man forstår ikke helt hvordan de klarer å trekke til seg og holde sammen nok gass til å gjennomføre hele fødselsforløpet.

O-stjerner dannes trolig fra de aller tetteste delene av gasståker som RCW 106, og de er notorisk vanskelige å studere. I tillegg til å være skjult av støv, har O-stjerner svært korte livsløp. De bruker opp fusjonsbrenselet sitt i løpet av bare noen få titalls millioner år, hvilket er et øyeblikk å regne i forhold til universets letteste stjerner, som kan brenne i mange titalls milliarder år. Det at det er vanskelig å danne så massive stjerner, kombinert med den korte levetiden, gjør disse kjempestjernene svært sjeldne. I vårt kosmiske nabolag er kun én av tre millioner stjerner en O-stjerne. Og ingen av dem er dessverre nære nok til at astronomer kan undersøke dem i detalj. Dannelsen av disse flyktige kjempene vil inntil videre være et mysterium, selv om stjernene åpenbart har stor påvirkning på sine omgivelser, for eksempel i forbindelse med lysende HII-områder som dette.

Fotnoter

[1] Katalogen ble utarbeidet i 1960 av tre astronomer ved Mount Stromlo-observatoriet i Australia. Astronomenes etternavn var henholdsvis Rodgers, Campbell og Whiteoak, derav prefikset RCW.

[2] Supernovaresten er om lag 2000 år gammel og har betegnelsen SNR G332.4-00.4, men er også kjent som RCW 103. Gasståken nede til venstre heter RCW 104 og omgir en Wolf-Rayet-stjerne kalt WR 75. Selv om disse to objektene har RCW-betegnelser, har senere undersøkelser avdekket at ingen av dem faktisk er HII-områder.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO education and Public Outreach Department
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1607 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO. Norske kontakter er astronomene Jan-Erik Ovaldsen og Andreas O. Jaunsen. Pressemeldingen er oversatt av JEO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1607nb
Navn:RCW 106
Type:Milky Way : Nebula : Type : Supernova Remnant
Milky Way : Nebula : Type : Star Formation
Milky Way : Star : Type : Wolf-Rayet
Facility:VLT Survey Telescope

Bilder

Himmelen rundt stjernedannelsesområdet RCW 106
Himmelen rundt stjernedannelsesområdet RCW 106
Himmelen rundt stjernedannelsesområdet RCW 106 (ekstra stor vidvinkel)
Himmelen rundt stjernedannelsesområdet RCW 106 (ekstra stor vidvinkel)
Himmelen rundt stjernedannelsesområdet RCW 106 (m/tekst)
Himmelen rundt stjernedannelsesområdet RCW 106 (m/tekst)
Stjernedannelsesområdet RCW 106 i stjernebildet Vinkelhaken
Stjernedannelsesområdet RCW 106 i stjernebildet Vinkelhaken

Videoer

Et nærmere blikk på himmelen rundt stjernedannelsesområdet RCW 106
Et nærmere blikk på himmelen rundt stjernedannelsesområdet RCW 106

Se også