eso1610nb — Pressemelding

Den lokale gruppes utkantstrøk

23. mars 2016

ESOs kjempekamera OmegaCAM på VLT Survey Telescope har tatt dette bildet av en ensom galakse kjent som Wolf-Lundmark-Melotte, eller bare WLM. Den ligger i utkanten av Den lokale gruppe, en ansamling galakser som blant annet inkluderer Melkeveien, og holder seg for seg selv langt unna de andre medlemmene. Faktisk er galaksen så liten og avsidesliggende at den kanskje aldri har vært i kontakt med andre galakser i Den lokale gruppe eller i universet for øvrig.

WLM gir forskere et sjeldent innblikk i forholdene i de opprinnelige galaksene, slik disse stjerneøyene var før de ble påvirket av miljøet rundt dem. Vi kan sammenligne WLM med en gammel, isolert stamme som lever dypt inne i Amazonas eller på en uutforsket øy i Oceania.

WLM ble oppdaget i 1909 av den tyske astronomen Max Wolf og identifisert som en galakse rundt femten år senere av astronomene Knut Lundmark og Philibert Jacques Melotte, hvilket forklarer objektets noe uvanlige navn. Den lyssvake galaksen holder til i stjernebildet Hvalen og ligger om lag tre millioner lysår unna vår egen Melkeveigalakse, som er en av tre dominerende spiralgalakser i Den lokale gruppe.

WLM er nokså liten og mangler en tydelig struktur. Den klassifiseres derfor som en irregulær dverggalakse. Lengste dimensjon måler ca. 8000 lysår, inkludert haloen av ekstremt gamle stjerner som ble oppdaget omkring galaksen i 1996 (eso963).

Astronomer tror at forholdsvis små urgalakser i universets barndom vekselvirket gravitasjonelt med hverandre og i mange tilfeller smeltet sammen slik at det ble dannet større og mer sammensatte galakser. Over milliarder av år frambragte denne prosessen de store spiralformede og elliptiske galaksene vi ser i dagens univers. Måten dette skjedde på kan minne om hvordan befolkninger på Jorda over tusenvis av år har forflyttet seg, blandet seg med hverandre og gitt oppgav til større, sammensatte bosetninger og etter hvert moderne megabyer.

WLM har i stedet utviklet seg alene, uten påvirkning fra andre galakser og stjernepopulasjonene deres. I likhet med en isolert stamme med liten eller ingen kontakt med omverdenen, representerer WLM en relativt uforstyrret «naturtilstand», der endringene opp gjennom galaksens liv har funnet sted mer eller mindre uavhengig av hva som har skjedd andre steder i universet.

Denne lille galaksen har en utstrakt halo av svært lyssvake røde stjerner rundt seg. Den rødlige fargetonen er et tegn på at stjernene er gamle. Haloen stammer trolig fra tiden da galaksen opprinnelig ble til, hvilket gir astronomer nyttige hint om mekanismene som skapte universets aller første galakser.

Stjernene i midten av WLM framstår imidlertid yngre og mer blålige. På dette nye bildet framhever rosalysende skyer områder hvor det intense lyset fra unge stjerner har ionisert omliggende hydrogengass, slik at atomene sender ut stråling med en karakteristisk rød farge.

Dette høyoppløste portrettet er tatt med OmegaCAM, et enormt vidvinkelkamera montert på ESOs VLT Survey Telescope (VST) i Chile. VST har et hovedspeil på 2,6 meter i diameter og er laget utelukkende for å kartlegge nattehimmelen i synlig lys. OmegaCAMs 32 CCD-detektorer produserer bilder på hele 256 megapiksler og gir astronomene svært detaljerte vidvinkelobservasjoner av kosmos.

Mer informasjon

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO education and Public Outreach Department
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1610 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1610nb
Navn:WLM Galaxy
Type:Local Universe : Galaxy : Size : Dwarf
Facility:VLT Survey Telescope

Bilder

Dverggalaksen WLM i utkanten av Den lokale gruppe
Dverggalaksen WLM i utkanten av Den lokale gruppe
Dverggalaksen WLM i stjernebildet Hvalen
Dverggalaksen WLM i stjernebildet Hvalen
Vidvinkelbilde av himmelen rundt dverggalaksen WLM
Vidvinkelbilde av himmelen rundt dverggalaksen WLM

Videoer

Zoom inn på dverggalaksen WLM
Zoom inn på dverggalaksen WLM
Galaksen WLM i utkanten av Den lokale gruppe
Galaksen WLM i utkanten av Den lokale gruppe

Se også