eso1645nb — Pressemelding

Første vitenskapelige observasjoner med ALMAs nye mottakere

Band 5-mottakerne forbedrer ALMAs evne til å finne vann i universet

21. desember 2016

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) i Chile har begynt å observere i et nytt bølgelengdeområde av det elektromagnetiske spektrum takket være nye mottakere som er installert på teleskopets mange antenner. Mottakerne registrerer radiobølger med bølgelengder fra 1,4 til 1,8 millimeter, et område ALMA tidligere ikke har kunnet utnytte. Oppgraderingen gjør at astronomer kan oppdage svake spor av vann i det nære univers.

ALMA observerer radiobølger, som er elektromagnetisk stråling med lange bølgelengder og lite energi. Med de nyinstallerte Band 5-mottakerne har ALMA nå åpnet øynene for en helt ny del av radiospekteret. Det gir forskere nye og spennende observasjonsmuligheter.

«Vann er en forutsetning for liv slik vi kjenner det. De nye mottakerne vil gjøre det mye enklere å oppdage vannmolekyler både i vårt eget solsystem og mer avsidesliggende regioner i og bortenfor galaksen vår. De vil dessuten gjøre det mulig å lete etter ionisert karbon i det tidlige univers,» forklarer ALMA-astronom Elizabeth Humphreys ved ESO.

At slike observasjoner overhodet er mulig skyldes ALMAs unike beliggenhet, 5000 meter over havet på det golde Chajnantor-platået i Chile. Fordi Jordas atmosfære inneholder vann, vil observatorier i lavere og mindre tørre områder ha mye større problemer med å identifisere kilden til strålingen som kommer fra universet. Men selv svake spor etter vann i det nære univers kan nå avbildes på disse bølgelengdene [1] takket være ALMAs høye følsomhet og gode vinkeloppløsning.

Band 5-mottakeren ble utviklet av Group for Advanced Receiver Development (GARD) ved Onsala Space Observatory, som tilhører Chalmers tekniske høyskole i Sverige. Den er allerede blitt testet i SEPIA-instrumentetAPEX-teleskopet. Disse observasjonene var viktige også for å velge ut passende himmelobjekter for testene som skulles gjøres med mottakerne når de var montert på ALMA-antennene.

De første mottakerne ble levert til ALMA i første halvdel av 2015. De ble bygget av et konsortium bestående av Netherlands Research School for Astronomy (NOVA), GARD og National Radio Astronomy Observatory (NRAO). Sistnevnte bidro med prosjektets lokale oscillator. De nyinstallerte mottakerne gjøres nå klare til å kunne tas i bruk av astronomer fra hele verden.

For å teste mottakerne på ALMA ble flere objekter observert, deriblant galaksesammensmeltingen Arp 220, et omfattende stjernedannelsesområde nær Melkeveiens sentrum, og en støvete, rød kjempestjerne som er på vei til å eksplodere som supernova [2].

For å prosessere og sjekke kvaliteten på dataene samlet astronomer og tekniske spesialister fra ESO og ARC-nettverket (European ALMA Regional Centre) seg ved Onsala Space Observatory. Det ukelange møtet ble arrangert av den nordiske ARC-noden [3]. De endelige resultatene er nettopp blitt gjort tilgjengelige for det astronomiske forskningsmiljøet.

Teammedlem Robert Laing ved ESO er optimistisk når det gjelder utsiktene for Band 5-observasjonene: «Det er utrolig spennende å se de første resultatene fra Band 5-mottakere, som tross alt bare er montert på mindre antall ALMA-antenner. Den høye følsomheten og detaljoppløsningen til hele antennenettverket vil i framtiden gjøre det mulig å studere vann i et bredt utvalg objekter, inkludert gryende så vel som velutviklede stjerner, det interstellare medium og områder nær supermassive sorte hull.»

Fotnoter

[1] En viktig spektrallinje som indikerer tilstedeværelsen av vann, har en bølgelengde på 1,64 millimeter. Denne kan nå oppdages med den nye ALMA-mottakeren.

[2] Observasjonene ble utført av ALMA Extension of Capabilities-teamet i Chile.

[3] ESOs verifikasjonsteam for Band 5-mottakeren består av Elizabeth Humphreys, Tony Mroczkowski, Robert Laing, Katharina Immer, Hau-Yu (Baobab) Liu, Andy Biggs, Gianni Marconi og Leonardo Testi. Forskerne som prosesserte de vitenskapelige dataene, var Tobia Carozzi, Simon Casey, Sabine Koenig, Ana Lopez-Sepulcre, Matthias Maercker, Ivan Marti-Vidal, Lydia Moser, Sebastien Muller, Anita Richards, Daniel Tafoya og Wouter Vlemmings.

Mer informasjon

Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er et internasjonalt samarbeid mellom ESO, det amerikanske National Science Foundation (NSF), National Institutes of Natural Sciences (NINS) i Japan samt vertsnasjonen Chile. ALMA finansieres av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av NSF i samarbeid med National Research Council (NRC) i Canada og National Science Council (NSC) i Taiwan, og av NINS i samarbeid med Academia Sinica (AS) i Taiwan og Korea Astronomy and Space Science Institute (KASI).

Byggingen og driften av ALMA ledes av ESO på vegne av organisasjonens medlemsland, av National Radio Astronomy Observatory (NRAO), som styres av Associated Universities Inc. (AUI), på vegne av Nord-Amerika, og av National Astronomical Observatory of Japan (NAOJ) på vegne av Øst-Asia. Joint ALMA Observatory (JAO) står for den overordnede ledelse og administrasjon av byggefasen, oppstart og drift av ALMA.

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Jan-Erik Ovaldsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Andreas O. Jaunsen
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Leonardo Testi
European ALMA Programme Scientist, ESO
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6541
E-post: ltesti@eso.org

Robert Laing
ESO ALMA Scientist
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6625
E-post: rlaing@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
Mob.: +49 151 1537 3591
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1645 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1645nb
Navn:Arp 220, First Light
Type:Local Universe : Galaxy : Type : Interacting
Facility:Atacama Large Millimeter/submillimeter Array

Bilder

Arp 220 (to sammensmeltete galakser) avbildet av ALMA og Hubble-teleskopet
Arp 220 (to sammensmeltete galakser) avbildet av ALMA og Hubble-teleskopet
ALMAs Band 5-mottaker
ALMAs Band 5-mottaker
En av ALMAs Band 5-mottakere
En av ALMAs Band 5-mottakere
En av ALMAs Band 5-mottakere
En av ALMAs Band 5-mottakere

Se også