eso1701nb — Pressemelding

De skjulte hemmelighetene i Orions skyer

VISTA-teleskopet har tatt sitt mest detaljrike bilde av molekylskyen Orion A i nær-infrarødt

4. januar 2017

Dette nye, spektakulære bildet er ett av de største og mest høyoppløste nær-infrarøde mosaikkbildene tatt av molekylskyen Orion A, som er den mest kjente og nærliggende stjernefabrikken med en avstand på omtrent 1350 lysår fra Jorden. Bildet ble tatt med VISTA-teleskopet ved ESOs Paranal-observatorium i nordlige Chile og avslører mange unge stjerner og andre objekter som vanligvis ligger godt begravd i støvskyer.

Det nye bildet fra kartleggingsprogrammet VISION (Vienna Survey In Orion) er en montasje av bilder tatt i det nær-infrarøde området av spekteret [1]. Bildet viser hele molekylskyen Orion A, én av to enorme molekylskyer i Orionkomplekset, som er en stor gruppe stjernetåker, skyer og stjerner i stjernebildet Orion. Orion A strekker seg omtrent åtte grader sør for den delen av stjernebildet Orion kjent som Orions sverd [2].

VISTA er verdens største kartleggingsteleskop og har et stort synsfelt hvor teleskopet tar bilder med svært sensitive infrarøde detektorer, som gjør teleskopet spesielt egnet til å ta dype infrarøde bilder av høy kvalitet som er påkrevd i det ambisiøse kartleggingsprosjektet som er gjort her.

Kartleggingsprogrammet VISION har resultert i en katalog med nesten 800 000 individuelt identifiserte stjerner, unge stjerneobjekter og fjerne galakser. Dette gir en bedre dybde og dekning enn noe tidligere kartleggingsprogram [3].

VISTA-teleskopet kan se lys som menneskeøyet ikke kan, som gjør det mulig for astronomer å identifisere ellers skjulte objekter i denne stjernefødestuen. Veldig unge stjerner som ikke kan ses i bilder tatt i synlig lys, blir avslørt når de blir observert i lengre, infrarøde bølgelengder, da støvet rundt dem blir mer gjennomsiktig i disse bølgelengdene.

Dette nye bildet representerer et steg i retning av et mer komplett bilde av prosessene bak stjernedannelse i Orion A, både for stjerner med lav og høy masse.

Det mest spektakulære objektet i bildet er den fantastiske Oriontåken, også kjent som Messier 42 [4], sett til venstre i bildet. Dette området danner formen kjent som sverdet i det kjente stjernebildet Orion (Jegeren). VISTA-katalogen inneholder både kjente objekter og nye oppdagelser. Disse inkluderer fem kandidater til nye unge stjerneobjekter, og ti kandidater til galaksehoper.

Andre steder i bildet kan vi se inn i Orion A sine mørke molekylskyer og oppdage mange skjulte skatter, inkludert skiver med materiale som kan føde en ny stjerne, tåker assosiert med nydannede stjerner (Herbig-Haro-objekter), små stjernehoper, og til og med galaksehoper som ligger langt unna Melkeveigalaksen. VISION-katalogen gjør at de tidligste evolusjonære fasene i livene til unge stjerners som befinner seg i nærliggende molekylskyer kan bli studert systematisk.

Dette imponerende detaljerte bildet av Orion A legger grunnlaget for videre studier av stjerner og stjernedannelse. Bildet viser også nok en gang hvor kraftfullt VISTA-teleskopet er til raskt å ta bilder som dekker store deler av himmelen, samt ta bilder dypt i den nær-infrarøde delen av spekteret.

Fotnoter

[1] Kartleggingsprogrammet VISION dekker omtrent 18,3 kvadratgrader av himmelen med en skala på om lag en tredel av et buesekund per piksel.

[2] Den andre store molekylskyen i stjernebildet Orion, er Orion B, som ligger øst for Orions belte.

[3] Den komplette undersøkelsen foretatt av VISION omfatter et større område enn det som er vist i dette bildet, som dekker 39 578 x 23 069 piksler.

[4] Oriontåken ble først beskrevet tidlig i det syttende århundre, men identiteten til oppdageren er usikker. Den franske kometjegeren Messier lagde en nøyaktig skisse av de mest fremtredende trekkene til tåken i midten av det attende århundre og ga den nummeret 42 i sin berømte katalog. Han bevilget også nummeret 43 til den frittliggende og mindre utstrakte regionen nord for hoveddelen av tåken. Senere spekulerte William Herschel i at tåken kunne være «det kaotiske materialet til fremtidige soler», og astronomer har siden den gang oppdaget at tåken faktisk er gass som gløder i det harde ultrafiolette lyset fra unge, varme stjerner som nylig er blitt dannet der.

[5] VISION sin vellykkede kartlegging av Orion vil bli etterfulgt av et nytt og større offentlig kartleggingsprosjekt av andre stjernedannende regioner som også vil gjøres med VISTA-teleskopet. Det har fått navnet VISIONS og vil starte i april 2017.

Mer informasjon

Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Astronomy & Astrophysics: « VISION – Vienna survey in Orion I. VISTA Orion A Survey» av S. Meingast et al.

Forskerteamet består av: Stefan Meingast (University of Vienna, Vienna, Austria), João Alves (University of Vienna, Vienna, Austria), Diego Mardones (Universidad de Chile, Santiago, Chile) , Paula Teixeira (University of Vienna, Vienna, Austria), Marco Lombardi (University of Milan, Milan, Italy), Josefa Großschedl (University of Vienna, Vienna, Austria), Joana Ascenso (CENTRA, Universidade de Lisboa, Lisbon, Portugal; Universidade do Porto, Porto, Portugal), Herve Bouy (Centro de Astrobiología, Madrid, Spain), Jan Forbrich (University of Vienna, Vienna, Austria), Alyssa Goodman (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge MA, USA), Alvaro Hacar (University of Vienna, Vienna, Austria), Birgit Hasenberger (University of Vienna, Vienna, Austria), Jouni Kainulainen (Max-Planck-Institute for Astronomy, Heidelberg, Germany), Karolina Kubiak (University of Vienna, Vienna, Austria), Charles Lada (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics, Cambridge, USA), Elizabeth Lada (University of Florida, Gainesville, USA), André Moitinho (SIM/CENTRA, Universidade de Lisboa, Lisbon, Portugal), Monika Petr-Gotzens (ESO, Garching, Germany), Lara Rodrigues (Universidad de Chile, Santiago, Chile) og Carlos G. Román-Zúñiga (UNAM, Ensenada, Baja California, Mexico).

ESO, European Southern Observatory, er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens desidert mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land: Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, samt vertsnasjonen Chile. ESOs ambisiøse virksomhet fokuserer på design, bygging og drifting av effektive bakkebaserte observasjonsanlegg for å muliggjøre banebrytende vitenskapelige oppdagelser. ESO spiller også en ledende rolle i å fremme og organisere samarbeid innenfor astronomisk forskning. ESO driver tre unike, verdensledende observatorier i Chile: La Silla, Paranal og Chajnantor. Ved Paranal har ESO oppført Very Large Telescope, verdens mest avanserte astronomiske observatorium for synlig lys, og to såkalte kartleggingsteleskoper. VISTA observerer i infrarødt og er verdens største kartleggingsteleskop, mens VLT Survey Telescope er det største teleskopet som er designet utelukkende for himmelkartlegginger i synlig lys. ESO er en viktig partner i ALMA, nåtidens største astronomiprosjekt. På Cerro Armazones, ikke langt fra Paranal, er ESO i ferd med å bygge European Extremely Large Telescope (E-ELT). Med en speildiameter på 39 meter vil dette bli det største «øye» i verden som skuler opp på himmelen.

Linker

Kontakter

Maria Hammerstrøm
Oslo, Norge
E-post: eson-norway@eso.org

Richard Hook
ESO Public Information Officer
Garching bei München, Germany
Tlf.: +49 89 3200 6655
E-post: rhook@eso.org

ESO i sosiale medier

Dette er en oversettelse av ESOs pressemelding eso1701 i regi av ESON, et nettverk av personer i ESOs medlemsland (samt noen utenfor ESO, som Norge) som fungerer som lokale mediekontakter i forbindelse med pressemeldinger og andre nyheter fra ESO.

Om pressemeldingen

Pressemld. nr.:eso1701nb
Navn:Orion Molecular Cloud
Type:Milky Way : Nebula : Appearance : Dark : Molecular Cloud
Facility:Visible and Infrared Survey Telescope for Astronomy
Science data:2016A&A...587A.153M

Bilder

Molekylskyen Orion A sett av VISTA
Molekylskyen Orion A sett av VISTA
Høydepunkter fra VISTA sitt bilde av Orion A
Høydepunkter fra VISTA sitt bilde av Orion A

Videoer

ESOcast 90 Lys: Orions tåkelagte hemmeligheter 4K UHD
ESOcast 90 Lys: Orions tåkelagte hemmeligheter 4K UHD
Synlig/infrarød sammenligning av molekylskyen Orion A
Synlig/infrarød sammenligning av molekylskyen Orion A
Zoom inn på det nye VISTA-bildet av molekylskyen Orion A
Zoom inn på det nye VISTA-bildet av molekylskyen Orion A
Molekylskyen Orion A avbildet i synlig lys vs. infrarødt lys
Molekylskyen Orion A avbildet i synlig lys vs. infrarødt lys

Bildesammenligninger

Comparison of the Orion Molecular Cloud in visible and infrared
Comparison of the Orion Molecular Cloud in visible and infrared
kun på engelsk

Se også